mandag 6. februar 2012

Slapp fangene fri - det var vår!

Noen liker å ha full kontroll på hva som vokser i hagen, og unngår derfor planter som sprer seg selv. En frøplante her og en frøplante der greier man jo å luke vekk, men enkelte arter har dårligere rykte enn som så.

Men noen planter forelsker man seg i likevel, og kanskje er det ekstra spennende å forelske seg i skumle planter. Skal, skal ikke? Frihet, potte - eller kompost? Vente en sesong til - hvis den ikke takler vinteren i den lille potten så er jo saken løst, uten at jeg trengte å ta noen beslutning... Jeg har hatt et par sånne potteboere i feriehagen, for etter at de ble anskaffet leste jeg med store øyne hvordan de kunne overta hagen på null komma svisj.

En forelskelse jeg ikke turde å slippe fri var Murtorskemunn (Cymbalaria muralis). Hvor mange Murtorskemunner kjenner du som har reist med fly helt fra Senja til Haugesund, for deretter å ende opp i en liten potte? Det var vel kanskje ikke helt dette damen fristet planten med da den ble pakket og sendt av gårde til feriehagen min.


Nå høres det jo ut som om dette har vært en big deal i flere sesonger, det har det ikke. Bare en liten uavklart sak i underbevisstheten min. Et snev av dårlig samvittighet. Og Murtorskemunnen greide jo vinteren i potten helt fint (burde jeg ta hintet?).

Våren 2011 ble den endelig sluppet fri! Jeg hadde forstått at vi alle har ulik oppfatning av hva som er uhemmet spredning. Noen synes at en håndfull frøplanter hvert år er et slit. Det kan jeg jo fint leve med så lenge ikke røttene flirter med kinesere, eller hver lille rotbit blir til hundre nye planter. Voksestedet bør også være avgjørende, og derfor er det feigt å lene seg på andres erfaringer uten å prøve selv. Noen misliker at en plante dukker opp et sted den ikke var plantet. Det synes jeg jo egentlig bare er artig. Revebjellene har gode kår i feriehagen.

En annen plante som ble sluppet fri i fjor var Fjærknapp (Leptinella potentillina). Spontaninnkjøpt på et tilfeldig oppdaget utendørs plantemarked halveis over fjellet på vei til feriehagen - selv om bussen min skulle kjøre videre om få minutter måtte jeg expresshandle litt, og denne hadde jeg ikke sett før. Tanken var å ha den i de bredeste fugene mellom skiferheller, men så kom tvilen snikende og det ble ett år i potte for den også.


Samtidig som noen fanger ble satt fri, røsket jeg vekk alt jeg kunne finne av Prikk-klokke (Campanula punctata). Den ble plantet i 2010, hagesenteret svarte nei på spørsmål om spredning - det var ikke noe problem. Men jeg forstod jo ved selvsyn at hagesenterfolk iblant svarer det de tror kunden vil høre, og Prikk-klokke er definitivt ingen god idé i feriehagen. Et teppe av småplanter fikk alarmklokkene til å ringe, og det til tross for at jeg har klippet vekk frøemnene for å unngå spredning. Jeg håper at jeg har fjernet alt, og dukker den opp igjen blir det verken potte eller frihet - ikke engang kompost, men bortvisning til kommunal renovasjon. Helt uten dårlig samvittighet.

Har du planter du ikke har turd å slippe fri eller som du angrer på at du ga friheten?

9 kommentarer:

  1. Murtorskemunn ter seg ganske pent på mine breddegrader. Kanskje takket være knusktørr sommer? Men jeg angret lenge på at jeg tok forvillede blomkarser inn i hagen. Ble heldigvis kvitt dem etter 2-3 år. Mirabilis jalapa var verre. Den lyser jeg forbannelser over enda. Og jeg begynner så smått å angre på Iris formosana. At noe så smellvakkert kan spre seg så viltert...
    Ha fin uke.

    SvarSlett
  2. Jeg lurer på om det er litt forskjell på murtorskemunn og torskemunn hva spredning angår. Jeg har sluppet løs torskemunn, http://furulunden.blogspot.com/2011/05/blog-post_16.html i en trapp og den sprer seg veeeldig. Har litt problemer med den mellom skiferheller hvor jeg helst ikke vil ha den. Men jeg liker den innmari godt altså:) Flott bladverk også... Har murtorskemunn et annet sted og der holder den seg litt mer i sjakk...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så i bloggen din, og det er den som heter Murtorskemunn. Vanlig Torskemunn (uten mur-) ser ganske annerledes ut og har gul blomst og er endel høyere (30 cm?). Den sprer seg også mye, tror nesten den er viltvoksende.

      Slett
  3. Den du kaller Fjærknapp kaller jeg tråkkbregne (etter den danske trædebregne). Jeg bruker den i stentrapper og inntil kanter der det er vanskelig å klippe. Den sprer seg, men ikke ukontollert, og ikke over avstand! Ideell for alle som ikke liker kantklipping!

    Jeg har tre varianter av den. Den litt mørke du viser frem, én helt grønn og en med litt bredere blader.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tråkkbrefne var et beskrivende navn! Det noterer jeg meg. På engelsk heter den Brass Button, sannsynligvis derav Knapp, tror det viser til blomstene (som jeg jo ikke har studert helt ennå...).

      Slett
  4. den fjærknappen og torskemunn liker jeg og gladelig får de spride seg mellom mine heller, det er jo halve vitsen med dem. men prikk klokken, hm, nå er jeg usikker på om det var så klokt å plante den, sukk..

    SvarSlett
  5. Synes torskemunn gjerne kan spre seg! Liker den kjempegodt!Klokkene derimot! Umulig å bli kvitt! De er pene men ikke "greie" å ha i beddene. Hege

    SvarSlett
  6. Hei alle! Jeg synes "Murtorsketunge" som jeg ofte kaller den, er utrolig søt. Tror ikke den får optimale forhold der den er sluppet fri, så kanskje den ikke sprer seg så mye da.
    Er veldig spent på å sjekke disse til sommeren!

    SvarSlett
  7. He- he, sypressvortemelk, peppermynte,eplemynte, prestekrager, krypfredløs, revebjeller.... you name it og jeg har gjort det, i ellevill hageglede og uvitenhet. Prikklokke sier du, den satte jeg i fjor, kanskje ta den opp igjen da eller? Og sånn hvitstripete gress har jeg lest mye om etter at jeg plantet det i høst. Vårgraveprosjekt :)

    SvarSlett