Slapp fangene fri - det var vår!

Noen liker å ha full kontroll på hva som vokser i hagen, og unngår derfor planter som sprer seg selv. En frøplante her og en frøplante der greier man jo å luke vekk, men enkelte arter har dårligere rykte enn som så.

Men noen planter forelsker man seg i likevel, og kanskje er det ekstra spennende å forelske seg i skumle planter. Skal, skal ikke? Frihet, potte - eller kompost? Vente en sesong til - hvis den ikke takler vinteren i den lille potten så er jo saken løst, uten at jeg trengte å ta noen beslutning... Jeg har hatt et par sånne potteboere i feriehagen, for etter at de ble anskaffet leste jeg med store øyne hvordan de kunne overta hagen på null komma svisj.

En forelskelse jeg ikke turde å slippe fri var Murtorskemunn (Cymbalaria muralis). Hvor mange Murtorskemunner kjenner du som har reist med fly helt fra Senja til Haugesund, for deretter å ende opp i en liten potte? Det var vel kanskje ikke helt dette damen fristet planten med da den ble pakket og sendt av gårde til feriehagen min.

Nå høres det jo ut som om dette har vært en big deal i flere sesonger, det har det ikke. Bare en liten uavklart sak i underbevisstheten min. Et snev av dårlig samvittighet. Og Murtorskemunnen greide jo vinteren i potten helt fint (burde jeg ta hintet?).

Våren 2011 ble den endelig sluppet fri! Jeg hadde forstått at vi alle har ulik oppfatning av hva som er uhemmet spredning. Noen synes at en håndfull frøplanter hvert år er et slit. Det kan jeg jo fint leve med så lenge ikke røttene flirter med kinesere, eller hver lille rotbit blir til hundre nye planter. Voksestedet bør også være avgjørende, og derfor er det feigt å lene seg på andres erfaringer uten å prøve selv. Noen misliker at en plante dukker opp et sted den ikke var plantet. Det synes jeg jo egentlig bare er artig. Revebjellene har gode kår i feriehagen.

En annen plante som ble sluppet fri i fjor var Fjærknapp (Leptinella potentillina). Spontaninnkjøpt på et tilfeldig oppdaget utendørs plantemarked halveis over fjellet på vei til feriehagen - selv om bussen min skulle kjøre videre om få minutter måtte jeg expresshandle litt, og denne hadde jeg ikke sett før. Tanken var å ha den i de bredeste fugene mellom skiferheller, men så kom tvilen snikende og det ble ett år i potte for den også.

Samtidig som noen fanger ble satt fri, røsket jeg vekk alt jeg kunne finne av Prikk-klokke (Campanula punctata). Den ble plantet i 2010, hagesenteret svarte nei på spørsmål om spredning - det var ikke noe problem. Men jeg forstod jo ved selvsyn at hagesenterfolk iblant svarer det de tror kunden vil høre, og Prikk-klokke er definitivt ingen god idé i feriehagen. Et teppe av småplanter fikk alarmklokkene til å ringe, og det til tross for at jeg har klippet vekk frøemnene for å unngå spredning. Jeg håper at jeg har fjernet alt, og dukker den opp igjen blir det verken potte eller frihet - ikke engang kompost, men bortvisning til kommunal renovasjon. Helt uten dårlig samvittighet.

Har du planter du ikke har turd å slippe fri eller som du angrer på at du ga friheten?