Skyggebalkongen etter fire tørre uker

Jeg er tilbake på balkongen, og sjelden har jeg vært så spent idet jeg låste meg inn. Denne gangen var jeg borte i hele fire uker, vel vitende om at det gikk med et nødskrik etter turen på tre uker i fjor.

Det må ha regnet litt og blåst litt fra nord, for sånn så det ut:

Et oversiktsbilde som ved første øyekast ikke ser så lovende ut. Men det var små-små frøplanter som ble plantet ut noen dager etter nasjonaldagen. Da var det kaldt, og det har det vel vært mer eller mindre sammenhengende så langt i juni.

De flotteste Petuniaene finns i den gamle melkekurven. Man blir jo nesten litt varm om hjerterøttene av å se så lubne, fine småplanter. Det er blomsterstengler på vei, men noe tid går det nok før det blir blomstring.

Nedenfor står en krukke med noe som nok er Dvergpoppelroser. Nokså små, men i live!

Den største skuffelsen står nok Pelargonium 'Dronning Ingrid' for! Bladene er akkurat like små som i midten av mai. Her blir det neppe blomstring i år, og jeg forstår ikke hva som er galt. Ny jord og samme stell som i fjor, men nei...

Blodbegerplantene er også i leve, men har ikke vokst nevneverdig. Kankje det hjelper at jeg nå har vist dem hvor de finner klatrestativet... Alle har jo godt av å ha noe å strekke seg etter. Legg forresten merke til sprekken mellom jorden og krukken - her var det tørt!

Det store sinktrauet på balkongbordet har også Petunia i år. Jeg hadde nesten håpet at disse ikke skulle grei seg, for da kunne jeg ha satt bort trauet, og heller brukt bordet til mat, drikke og kanskje en laptop økt. Legg merke til at det fortsatt er igjen vann i flasken! Den hadde tettet seg til, greit å være obs på at det faktisk kan skje. Det er ellers tydelig at raden med planter nærmest rekkverket (høyre) er større enn raden til venstre. Sannsynligvis har litt regn nådd inn til de på første rad, men ikke til de på andre rad. Ja, livet har aldri vært helt rettferdig...

Jeg tror faktisk at 90% av plantene har greid seg - hurra!

Ønsker deg en nydelig torsdagskveld!