Året rundt i Botanisk hage: September

Endelig - ny fotorusletur i Botanisk hage i Oslo! Sesongen er definitivt på hell, og naturen gjør seg klar til den lange pausen. Men likevel er det overraskende mye grønt og frodig.  I Oldemorshagen er det fortsatt mye flott, og ellers er det en del Asters og Rudbeckia som fremdeles pynter opp i diverse bed.

Bildene ble tatt ca 20. september. Bare den siste uken har høsten blitt mye tydeligere, men rundtom i hagen finnes det fortsatt gull...

Denne rusleturen ble litt tilfeldig og rundt omkring. Det er en grei måte å oppdage nye, fascinerende innslag i hagen, synes jeg. I dag starter turen nederst i hagen, ikke langt fra porten i Helgesens gate.

Bildet over og under er et tre jeg ikke har lagt merke til tidligere. Dessverre fant jeg ikke noe navneskilt, men etter litt nettsøk tror jeg det er en Sakalinbeinved (Euonymus sachalinensis). Det lyserøde høstløvet stakk seg fram mot alt som fortsatt er frodig grønt, og de artige fruktene (under), som nesten minner om Peon-frøhus, var verdt et nærstudie.

Du som har fulgt med på rusleturene tidligere i år, husker kanskje at noen mystiske planter var innpakket i hvit duk til et godt stykke utpå våren. Jeg har jo glemt å vise hva som skjulte seg under duken! Det var Bambus, og på bildet under ser du både noen i forkant, og noen i rekke langt framme i bildet. De danner en slags ring, og jeg tror at dette prosjektet kanskje skal vokse seg enda mer til i årene som kommer.

På denne årstiden står solen lavt, og lyset og skyggene blir noen ganger vel så spennende som selve plantene. Det skifter selvsagt mens man beveger seg rundt omkring, og etter hvert som de enkelte små plantene avslutter for sesongen, løftes blikket, og trærne blir viktigere aktører. Akkurat som de var om våren da løvet endelig begynte å skyte og kriblingen startet for alvor hos alle hageglade...

Jeg synes det er noe harmonisk og bestandig over gamle trær. Ikke rart at hagen er full av dem!

I august var rusleturen viet Urtehagen, og nå nærmer Svarthyllbærene (Sambucus nigra) seg full modning. Flotte klaser, og litt underlig at ikke fuglene har forsynt seg ennå - men de kommer nok!

Flere busker og trær setter små, røde frukter. De gir planten ekstra dekorverdi og er et fint innslag på denne tiden. Treet under tror jeg er Langhagtorn (Crataegus succulenta var. macracantha). Både blomster, blad og bær blir brukt som brennevinskrydder.

Hva gjør det vel om skyggene blir lange og dagene korte, når Klaseormedruen (Actaea racemosa syn. Cimicifuga racemosa) er på sitt flotteste? Den vokser ved paviljongen, like ved det store bedet med Purpursolhatt.

Denne "vanntrappen" leder vannet fra andedammen og et stykke nedover i hagen. Jeg antar at hensikten er å magasinere vannet, men kanskje utføres det også ulike eksperimenter i de ulike rommene. Det må jeg jammen finne ut av! Unge besøkende elsker å leke her, og fuglene setter også pris på de grunne dammene.

Avblomstrede stauder kan være både vakre og dramatiske, her strekkes frøhusene mot høsthimmelen, og like bak skimtes Victoria-huset.

Trappebedet, som jeg liker så godt, er en anelse resignert, men ennå blomstrer enkelte planter.

For eksempel Månestråle (Kirengeshoma palmata), eller Voksklokke som den også kalles. Den må ha hatt en lang blomstringstid i år, siden mange frøhus er under utvikling mens det fortsatt er mange knopper på planten. En utrolig fin plante med dekorativt bladverk og blomster i en gulnyanse som selv "gul-haterne" må like :-)

Også Dvergslirekne (Polygonum affine) blomstrer i sine rosanyanser i bakgrunnen, den holder seg fin helt til frosten kommer, og er en suveren bunndekker. Kan trenge et par sesonger på å etablere seg, men så er det gjort. Den er lett å begrense, og blomstene er dessuten holdbare til snitt. Hva mer kan man ønske seg?

I bedet ved Viktoria-huset skiftes beplantningen 2-3 ganger i løpet av året. Nå er det blomsterrike Begonia(?) som pynter opp sammen med fioler.

Høsten er slett ingen rolig tid for gartnere. Mens man om våren jo klargjør for sesongen, skal man nå både avslutte inneværende sesong og også klargjøre neste. Artig å komme over arbeidsstasjoner i hagen.

September kan definitivt også by på grønn frodighet! Høstens gylne lys forsterker nok fargeinntrykket en del, men løftes blikket fra bedene, kan man faktisk bli lurt til å håpe på flere sommerdager!

Og legger man seg ned på bakken og studerer plantene i motlys, åpner det seg en ny verden. Her øverst i Fjellhagen står en gruppe rosa stauder (Berkheya purpurea) i et nokså nyanlagt bed. Det ser slett ikke ut til at de har tenkt å legge inn årene ganske ennå.

Motivet på bildet under har du sett flere ganger tidligere. Sånn så det ut i juli, og sånn i april.

Det vokser endel bregner her ved bekken øverst i Fjellhagen, og akkurat nå har den på bildet under såvidt begynt å skifte farger. I strålende høstsol synes jeg den ble spenndende.

Et skikkelig fargerikt innslag sørger Prakttidløs (Colchicum speciosum 'Ordu'), også kalt Naken jomfru, for. Tidløs kommer vanligvis med bladverk om våren, og blomstrer på nakne stilker i september. Her står den sammen med Myrkongle (Arisaema amurense).

Lenger nede i Fjellhagen kan du finne denne rariteten (Podophyllum hexandrum ssp. sikkimense). Jeg kjenner den ihvertfall ikke fra før, men har gått og sett litt på den siden i sensommer. De knallrøde fruktene pynter opp, men jeg har ikke tenkt å smake...

Et høydepunkt i september er selvsagt de to oppstammede Syrinhortensiane (Hydrangea paniculata) som vokser på plenen vest for hovedgården. De starter den opprinnelig hvite blomstringen i august, og i løpet av september blir de vakre blomsterklasene gradivis mer rosa. Blomstringen pågår i omtrent 2 måneder, og selv uten oppstammet form, er jo dette en plante som burde finnes i flere private hager. Trærne her i Botanisk hage er gamle, men også mindre, unge planter blomstrer rikt.

En liten tur innom et av mine favorittsteder i hagen - enda en gang! De hellelagte stiene like ved Systematisk hage (mellom hovedbygningen og museene)  er flotte nå i september, med et hav av Høstanemoner (Anemone hupehensis) og Grå kuletistel (Echinops banaticus) (eller er det den Blå (E. ritro)?). Jeg synes kombinasjonen er så flott, og sammen med steinhellene blir det en fin-fin helhet.

 Dette synet har jeg faktisk gått og ventet på!

Kuletistlene er fine også etter blomstringen. Det høstfargede treet i bakgrunnen er en liten Lønn (Acer tschonoskii var. rubripes).

Det er ikke fritt for at hagen fylles med høstløv. Selv om det er litt vemodig, er det faktisk riktig dekorativt. Nesten som små smykker, eller blomster. Og mer skal det bli, for enda henger de fleste bladene godt fast.

Ny fotorusletur i Botanisk hage i oktober! Legg merke til at det nå er laget egen startside for disse turene, lenke finner du forresten øverst i bloggen!

Ha en fin innspurt på din september!