Skumle tider på balkongen

Ja, jeg greide ikke å vente. Det ble bra temperatur noen dager, og da klødde det litt ekstra i fingrene etter å sette ut noen av frøplantene. I og for seg en fornuftig tanke siden de fleste snart må pottes om uansett, og siden det jo allerede er mai. Og siden krukkene jo lett kan settes innenfor om det blir et par kalde netter som det fort kan bli i mai.

Bortsett fra at jeg etter å sette plantene ut etter bare 2 dagers herding, dro avgårde til feriehagen for å prikle, sage, male, grave og plante. Nå sjekker jeg naturligvis vær og temperaturvarsel flere ganger daglig, helt unødvendig siden jeg uansett temperatur er for langt unna til å gjøre noe til eller fra.

Så trist ser det altså ut før sesongen er skikkelig i gang.

Nå har jeg jo bare satt ut noen få planter, har flere på lager så hvis det går ille prøver jeg bare på nytt. Tok med mange frøplanter til feriehagen, de syntes nok det var stas å kjøre buss over fjellet selv om de ikke fikk vindusplassen.

Plantene som tester våren er Atlasblomst, Hagepoppel og Petunia. Det er litt uvant å sette ut planter før vinterens gatestøv er vasket vekk. Men får satse på en skikkelig vask før enda mer skal settes ut.

Fortsatt alt vel, etter 5 minutter ute.

Også Grønnrennen (Chlorophytum) kom seg ut. To av de mange fra i fjor, som har overvintret inne og vokst seg litt større. Her ser du hvor liten den var i fjor vår. Det blir litt frodigere i blikkboksene på Skyggebalkongen i år.

Snart tilbake med balkongplanteplanene for i år :-)

God maihelg!

Kanadablodurtvarsel!

En av mine favoritter i Botanisk hage er Kanadablodurt (Sanguinaria canadensis). Nå er de første blomstene begynt å åpne seg, det betyr at med varme dager framover er de nok på topp til helgen!

Minne fra i fjor.

De vokser øverst i fjellhagen, like ved der bekken starter, men på motsatt side av gangveien.

Like bortenfor, ved Magnoliatrærne vokser det også Blodurt, men det er den doble som normalt blomstrer et par uker senere. Det vokser forresten Blodurt ved paviljongen i Urtehagen også, tror de er enkle.

I fjor kjøpte jeg en blodurt i nettbutikk. Sikkert dumt å bestille på våren, da den lille knollen ankom feriehagen var det stengel og rot i hver sin ende men jeg kunne ikke se hva som var hva... Dum som jeg var plantet jeg knollen ut, nokså horisontalt for liksom å tekke begge alternativer, men det ville nok vært lurere å la den etablere seg i en potte først. Blomstringen var uansett over. Neste gang jeg besøkte feriehagen var den borte - gravd opp av skjæra? Flyttet inn under en busk av harepus? Den er giftig, så den ble neppe spist av rådyr. Jeg tror ikke jeg har så mye flaks at jeg overraskes av en vakker hvit blomst på et tilfeldig sted i hagen, nå som jeg skal bort en tur for å sjekke årets frøsådd og overvintrede stiklinger og andre småttiser fra i fjor.

Evig eies kun det tapte, og jeg har spennende dager i vente uansett :-)

Nyt våren der du er, hage eller balkong - nå har den endelig kommet til mange av oss!

Dahliaprosjektet: Tvillinger og overraskelse!

Så er det godt og vel 2 uker siden spiring, og alle kandidatene i dette lille prosjektet har det bra. Det vil si, lite prosjekt nå, men jeg er litt bekymret for fortsettelsen ettersom frøene er tatt fra en sort som blir over meteren høy og tilsvarende bred, trolig Dahlia 'Ludwig Helfert'.

 Vi skal finne ut hvor store forskjeller det blir når frøene er fra samme blomst. Og selv om jeg i starten syntes alle så like ut, har jeg den siste uken oppdaget mange forskjeller! Så dette blir artig, i hvertfall så lenge jeg har plass på kjøkkenet :-)

Jeg kan ikke fokusere på hver eneste plante i hver oppdatering, men skal prøve å variere litt sånn at alle får oppmerksomhet iblant. Bildet over viser alle 15, ulike størrelser, men stor dose freidig mot.

De 5 bak f.v.: MarJe, ElseT, Landsbyliv, Turid og Stein.
De 5 midterste f.v.: Ruthe, Marit Helene, Randine, KariK og Hagen vår.
De 5 foran f.v.: Bille, Villrose, Maria, Martin og RitaLita.

Da prosjektet startet ble plantene sortert etter størrelse, MarJe var høyest og RitaLita lavest. Vann- og lysforhold er like på hver rekke, men de har vokst litt ulikt likevel.

Men så - til noen av ulikhetene...

Noen av plantene får rødligere stilk, og på bildet over har Stein grønn stilk mens Ruthe er mer rødlig. De som har rødlig stengel nå er ElseT, Turid, Ruthe, Marit Helene, KariK, Bille og Villrose. Altså ca halvparten (7 av 15). Jeg tror ikke at fargen på hovedstengelen har noen sammenheng med framtidige attributter, som f.eks. blomsterfarge, men heller at det er en egen gen-greie. Tiden vil vise.

Tilfellet KariK

Den aller mest spennende forskjellen står KariK for.

På bildet over står KariK og MarJe skulder mot skulder. Høydeforskjellen er tydelig, og MarJe er nok representativ for voksemåten hvor hovedstengelen blir lang og tynn opp til de første karakterbladene. Jeg har sådd andre Dahlia på kjøkkenet og hovedstengelen har alltid blitt kortere og kraftigere i starten, selv for lavere sorter. Rart at en så høy sort som denne skal være så tynn, men den har det vel travelt om den skal nå meteren i løpet av et par måneder.

KariK kommer derimot med karakterbladene nærmest direkte fra basis, og skiller seg helt klart ut! Og ikke nok med det, hun har faktisk TO sett karakterblader opp fra basis. Hm... vitenskapsgenet i meg føler nå en sterk trang til å grave opp KariK for å sjekke om det kan ha fulgt med et uspirt frø da hun ble priklet, kan det være to hovedrøtter nedi der? Er KariK faktisk et tvillingpar? Men i så fall er det rart at begge de to tilfeldigvis har så kort hovedstengel når alle de andre strekker seg som gale... Eneggede...?
(vitenskapsgenet mitt seiret, gravemaskinen står nå klar, og resultatet får jeg poste i en kommentar til dette innlegget om et par dager når støvet etter gravearbeidet har lagt seg).

Og så til dagens store overraskelse!

For noen dager siden skulle jeg potte om noen småttiser, og tok fram den gamle grønnsaksskuffen med jord som står pakket inn i en plastpose. Det er alltid litt jordrester igjen, og jeg fyller på mer og blander etter behov. Og gjett hva jeg fant!

5 Dahliafrø har spirt i jordkassen - nesten uten lys! Når jeg prikler er jeg ikke så nøye på om det blir litt såjord igjen i jordkassen, det er små mengder og jeg blander jo med mer næringsrik jord uansett. Men det er første gang at frø har spirt etter at såjorden ble igjen i jordkassen. Forklaringen er nok at Dahliaene ble priklet i rekordfart. I alle fall, det var opplagt at den som hadde strekt seg minst måtte få navn 'New Dawn'.

Så New Dawn fra bloggen Min hageverden, selv om du gikk glipp av hoveddåpen, løste det seg altså på finurlig vis :-) Du får ikke plass i karet med de 15, men om ikke lenge flytter uansett alle ut i større residenser.

Tok vare på enda to "mørkespirende Dahlia", men de har så lang rothals at jeg tviler på om det er bryet verdt å dulle med dem. De er derfor navnløse, men om noen trygler på sine knær...

Neste helg blir det nok ingen oppdatering fra prosjektet, så da kan de fleste nok rekke å bli ganske mye større når det blir ny rapport om 2 uker. Da blir nok de ivrigste toppet :)  Heia, heia!

Fra humlesurr til humlehus - bilderas

Det blogges for tiden heftig om våre kjære humler, og nylig sparket Stein i Vår Svenske Sommerhage ballen over til meg. Takk for den - klart jeg blir med på dette, men hva skal man skrive om etter at så mye er skrevet allerede? Litt av hvert selvsagt, eller kanskje du synes det er nok å se på humle-bildene mine.

Festen tar aldri helt slutt på Lammeøre (Stachys olympica).

Jeg elsker humlene i feriehagen min, der finner de masse mat fra tidlig vår og helt til lyset "slukkes" sent på høsten. De er uunnværlige hjelpere i hagen, særlig hvis du (eller naboen) har frukttrær eller bærbusker, eller bare liker å høste egne frø.

På kanten av matfatet - hvem bryr seg vel da om en dustete fotograf?

Humlene hører jo også naturlig med i idylliske sommerminner som de fleste av oss tar med oss videre. Summing fra humler på flukt fra blomst til blomst under blå-blå himmel (ok, den himmelen man husker som blå-blå var noen ganger egentlig grå-grå).

"Fakir-humler" elsker Purpursolhatt (Echinacea purpurea)!

Om våren skal du se deg for hvor du tråkker. Mellom lauv og kvast kan det ligge humler som er i ferd med å våkne til ny sesong. De er litt trege i starten, litt hjelpesløse, og de skal ikke tråkkes på. Ofte ligger de i solen og varmer seg, de trenger nokså høy kroppstemperaur for å være aktive, men de er "varmblodige" og er ikke avhengig av utetemperaturen fotr å jobbe. Den siste sorten kommer fram fra sine bol så sent som i slutten av mai.

Visste du at humlene begynner aktivt å pollinere når det er bare ca 5 varmegrader, mens feks bier og veps trenger nærmere 10 grader før de kommer i gang? Med forsinket vår er det ikke vanskelig å forstå at humlene gjør en fantastisk jobb mens kollegaene fortsatt sløver i bolene sine. Eller la oss snu på det, hvis det ikke var for humlene, hvem skulle da bestøvet vårplantene som faktisk blomstrer før det er 10 grader varmt...? 

Inn for landing på Virginialeddblomst (Physostegia virginiana)

Jeg har mange humlebilder i arkivet, for humlene er blant mine favorittmodeller i hagen. De bryr seg sjelden om fotografen, og har heller aldri tid til lange fotoseanser; De er på jobb skal vite! Så man må være kjapp på avtrekkeren.  Heldigvis besøker de mange blomster på samme plante, eller flyr ikke lenger avsted enn til naboplanten, og dermed blir det flere muligheter til å knipse gode humlebilder.

Glam og glitter på Liten Flatklokke (Platycodon grandiflorum)

Noen ganger er de overdrysset med berusende pollen. Det er nesten så det glitrer.

Nesten vellykket gjemsel i en Sverdiris (Iris-pseudacorus)

Noen ganger lurer man på hvor brumlebassen ble av - men der stakk det ut et hårete bein, ja.

Opptatt på toppen av en Kjempegullknapp (Cephalaria-gigantea).

Det blir knipset mange søte humlerumper som denne i løpet av en sommer.

Men også humlesongen har en slutt. På sensommeren hender det at man finner humler som surrer rundt seg selv i gresset, nesten uten å komme av flekken. Det er litt vemodig at både sesongen, men også endel humler - er brukt opp.

Enkelte humler flyr omkring med midd på - det er visst mest vanlig om våren, men bildet over er tatt i august. Det sies å være ufarlig for humlen, men er helt sikkert ukomfortabelt. Midden forflytter seg på denne måten fra bol til bol, med blomstene som "buzz-stopp". Før bildet ble tatt krasjlandet stakkaren med midd-passasjerer og det hele i en krukke med vann så jeg måtte hjelpe den ut - derfor ser den litt pjusk ut men pelsen er bare våt.

 Humlene bor og yngler gjerne i tomme musebol, men de kan også slå seg til høyere opp. Du har sikkert ikke mange sånne musebol i bedene dine, og her på Skyggebalkongens betonggulv finnes det faktisk ingen. Men hvis du har litt tilgrensende utmark eller villhage, kan det tenkes at det bor noen humler der. Kanskje en idé å ofre en hjørneflik av hagen til humle-camping?

Ikke så rart at humlene liker Honningknoppurt (Centaurea montana).

Du kan bygge et lite humlehus som en hyggelig takk til dine hardtarbeidende venner. Dette artige humlehuset står ved paviljongen i Urtehagen i Botanisk hage (Oslo). Kan ikke huske at jeg har sett det før i dag, men det har jo pågått en humleaksjon ganske lenge, bl.a. hadde Hageselskapet fokus på humlene i hele 2012.

Det går nok greit å bygge et humlehus, uten at jeg kan fortelle deg hva som skal til for at humledronningen skal slå seg til der. Men legg ihvertfall merke til landingsrampen som går i flukt med inngangshullet, det er nok ikke tilfeldig. Og så er det ikke nok med et vakkert ytre, det er også krav til interiøret, plasseringen må være tilpasset rett humlesort, og man bør visst dessuten ha litt humlekunnskap for å lykkes. Se lenke nederst i innlegget.

Hodestups forelsket i Altaikattemynte (Nepeta sibirica).

Tidlig og sent, humlene bryr seg lite om tariffer og arbeidstid. Først opp, og sist i seng - det er humlene det!


Jeg sparker humle-ballen videre til:
Villrose på Villroses hage  og  ElseT på Hagen på Amfjell. Tar dere utfordringen?


Stor samling med blogginnlegg om humler finner du på Moseplassen.

Vil du lese mer om humlene?

Humler (Wikipedia)

Blomster og bier = sant (Direktoratet for Naturforvaltning)

Spør en biolog (Norsk Biologforening) - skriv f.ekls. humle i søkefeltet.

Norske humler og andre bier trues  (Aftenbladet)

Hageselskapets humlekampanje: Summende hager

Hvordan lage gode humlekasser (La Humla Suse)

Påminnelse - tid for løkstrømper!

Jeg koser meg for tiden med å klargjøre krukker til skyggebalkongen. Det er ikke mange ukene til de første plantene kan flytte ut, og neste ompotting blir nok rett i krukkene.

Siden jeg ikke har plass til balkongkrukker i vinduskarmene, står de klar med jord på kjøkkengulvet sånn at planting og utflytting kan gå kjapt.

I den forbindelse minner jeg om løkstrømpene som jeg slo et slag for i fjor. Mange kaster disse fine nettene, men de er altså geniale til lecakuler for drenering i små og mellomstore krukker. Pakken legges nederst i krukken, og sparer deg for mye tid når når krukken skal tømmes for ny sesong.

Det er plass til mye mye mer i strømpen enn dette...

Det kan være greit å legge en tøybit over pakken med lecakuler, for å hindre at røtter vokser inn i pakken. For vanlige sommerblomster er det ikke noe problem, men jeg bruker disse strømpene også i krukker med Dahlia, og noen ganger vokser det en tynn rot gjennom et lite hull i strømpen, og eser ut til en rotknoll på innsiden. Noe stort problem er det imidlerid ikke.

Strømpene ser kanskje litt trange ut når det ligger løk i dem, men de er sannsynligvis mer elastiske enn du tror, og kan romme mye mer enn den på bildet. Har du store krukker kan du selvsagt legge flere pakker i hver krukke. Strømpene varer i mange år, og det er lett å skylle kulene for evt jord, uten å måtte tømme strømpen.

Jeg har også brukt sånn rødt nett på fruktkurver (plommer, fersken etc), men jeg synes løkstrømpen funker aller best :)