Sen start for balkongsesongen

Mye ble snudd opp ned i år, ikke minst når det gjelder frøsåing for Skyggebalkongen. Selv om det å lage egne planter betyr blomstring først når sommeren er på hell, er det en tradisjon jeg liker. Spiringen, veksten og de første knoppene er like viktig for meg som resultatet. Men altså, Koronaen snudde opp ned også på balkonglogistikken.

Vanligvis sår jeg frø her på kjøkkenbenken i byen før jeg reiser til feriehagen i påsken. Da rekker ikke frøplantene å bli særlig store mens jeg er borte i et par uker, og en påfylling av undervanningsbretter er nok. Hvis jeg sår tidligere sånn at frøplantene trenger vann hele tiden mens jeg er borte, ville de tørket opp uten vannehjelp. Det er derfor blitt tradisjon å så et par dager før avreise fordi det fungerer så greit. Dette har også passet så fint med utplanting på balkongen, for det har jeg gjort like før neste avreise til feriehagen - og når småplantene er nyplantet bruker de litt tid på å omstille seg før de setter i gang med å vokse - og når de ikke vokser trenger de mindre vann.

Men i år ble det ikke påske i feriehagen, og dermed måtte jeg snu på det og heller så da jeg omsier kom meg til feriehagen helt i slutten av april. Altså fire uker senere enn normalt, og dessuten ble jeg avhengig av transport for å få småttisene med meg over fjellet. Heldigvis begynte bussen å gå igjen like før jeg måtte returnere.

Nesten litt julaften å pakke opp planter på kjøkkenbenken - selv om jeg jo hadde pakket dem selv samme dag og ennå husket hva de inneholdt... Prikling og setting av stiklinger er alltid trivelig, selv når det gjøres altfor sent. Det betydde imidlertid at plantene ikke fikk vokse seg særlig store før de måtte ut på Skyggebalkongen. Fram med forstørrelsesglasset for inspeksjoner :)

Jeg har vel aldri plantet ut så små frøplanter, men balkongen er rimelig skjermet så det går vel greit. Den største ulempen er at fuglene tiltrekkes av plantekar med mye åpen jord, så noen (skjæra?) har kost seg med å kaste jord rundt omkring på min nyvaskede balkong. Siden jeg verken har ugress eller snegler, skal jeg vel ikke beklage meg over litt fugleliv - og det er allerede et tilbakelagt stadium.

Det er et par uker siden utplantingen, og jeg er nok ikke like tålmodig som småplantene. Jeg fleiper med at årets blomstring nok blir overveldende sånn omtrent medio oktober. Imens kan jeg kose meg med mye åpen jord og grønne spirer som langsomt strekker seg mot balkongen i etasjen over.

Fin helg!