torsdag 30. august 2012

Året rundt i Botanisk hage: August

Like før den siste sommermåneden takker av, kommer innlegget for august. Hver måned i 2012 inviterer jeg deg med på en fotorusletur i Botanisk hage i Oslo. I dag blir det som lovet ekstra mye fra Urtehagen, bildene ble tatt for en drøy uke siden.
Klikk her for å se alle tidligere innlegg.

Men først noen glimt fra andre steder i hagen. August er en litt vemodig måned, sesongen er på hell og det er tydelig i de fleste staudebedene nå. Jo, det er er fortsatt mye fint, men det er ikke til å unngå at litt slitent bladverk her og der setter preg på helheten. Og sånn skal det jo være nå i august. Da er det ekstra kjekt å varme seg litt på bedet foran Fagerbuskene ved porten i Sars' gate - der stråler nå flere gule sensommerstauder.


Her er det Høstsolbrud (Helenium autumnale) som har ventet tålmodig på litt oppmerksomhet. Og det fortjener den nå! Solbrud finnes i mange toner fra gul til nærmest rustrød, og er en gammel hagestaude. Den kunne visstnok beundres her i hagen allerede i 1823 - sannsynligvis ikke akkurat den du ser på bildet, men kanskje en slektning...

Rekken med Georginer foran den gamle hovedgården er også en årviss fargeklatt nå på tampen av sommeren. Det er noe med mengden - jeg lar meg gladelig fascinere, og må innom her noen ganger hver sensommer før knollene graves opp igjen. Om våren er det gjerne løk i dette bedet, også det er verdt en titt.


Det er en egen ro over hagen på denne tiden. Kanskje fordi småfuglene lager mindre leven, eller fordi piknikplenen er mindre besøkt når dagene blir svalere. Eller er det bare fordi jeg går omkring i hagen og vet med meg selv at snart er det høst? Å vite snart skal alt bort samtidig som mange planter jo er på sitt flotteste akkurat nå, er litt rart.


Jeg ønsker meg en kort årstid mellom sommer og høst sånn at vi rakk å glede oss over de siste plantene uten samtidig å bekymre oss for sesongslutt.

På vei til Urtehagen tar vi en kjapp tur innom Duftehagen, den ligger ved porten nærmest Munch-museet. Forsåvidt ikke et irrelevant stopp, ettersom det vokser mange urter også her. Men det som er helt spesielt med Duftehagen, er at den er tilrettelagt for blinde og svaksynte. Alle bed er opphøyde sånn at man lett kan både lukte og kjenne, og dessuten er nok den systematiske utformingen god å forholde seg til.


Hver plante har en infoplate med blindeskrift. Akkurat dette bildet kan det være greit å klikke på for større versjon.

Og så er vi framme ved Urtehagen! Den består forsåvidt av tre avdelinger, jeg kaller dem bare grønnsaksbedene, urtehagen og paviljongen. Vi starter nederst med grønnsaksbedene, som i hovedsak består av opphøyde bed i trerammer. Her vokser det mye spennende løk, korn og kålplanter - for å nevne noe.


På bildet under slanger en Squash (Cucurbita pepo) seg mer eller mindre på vei ut av rammen.


En stor gruppe Blodkløver (Trifolium incarnatum) pynter opp, den blir brukt som fórplante. Søtere fór skal man vel lete lenge etter...?


Mangold (Beta vulgaris) kjenner de fleste, og er en skikkelig artig utseende plante, synes jeg. Kontrastfargene lyser, kanskje den kunne fortjent et liv også utenfor kjøkkenhagen?


Fra grønnsaksbedene leder en portal inn til selve Urtehagen. I sentrum finnes en fin fontene med vann som såvidt er i bevegelse. Rundt den står flere benker som igjen er omkranset av urtebed.


Til tross for at man nesten alltid finner besøkende her, er det et litt stille hjørne av Botanisk hage. Anlegget er ikke veldig gammelt, men det er allerede en årlig tradisjon å arrangere Urtehagens dag (mer info nederst i innlegget).


På bildet under er det Praktstokkroser (Alcea rosea) som overvåker de besøkende.


Espalieret til høyre skaper en fin ramme rundt hagen, men fungerer også som støtte for eple- og pæretrær. Kanskje skal det etter hvert bli en hekk av frukttrær her?


Det finnes flere typer løk her, og en av fordelene med at flere arter står sammen, er at man lettere kan sammenligne alt fra bladverk til blomstringstid. De flotte hvite på bildet over er Kinesisk gressløk (Allium tuberosum).


Den blå planten over kjenner jeg ikke fra før, den heter Sikori (Cichorium intybus) og det opplyses at den blir brukt for å stimulere produksjon og utskillelse av galle, og er vanndrivende. Ja, det er litt å lære her for den som tar seg tid til å lese.

Det er flere fine mynter her, og en av det ekstra velduftende slaget er Eau-de-cologne mynten (Mentha x piperita) - med et sånn navn bør man jo ihvertfall tiltrekke noen insekter, og det gjør den såvisst.


Mange urter er populære blant humler og andre bevingede velgjørere. Og ja, man trenger jo ikke vinger for å innta et utsøkt måltid heller, da!


For oss på to bein er kanskje Bjørnebær enda mer fristende.



Eller kanskje det frister med en rast på benken, med utsikt mot den sakte-sildrende brønnen. Jeg kaller den Mimes brønn, men vet ikke om den egentlig har noe navn.


Det finnes mange nye bekjentskap i en urtehage, ihvertfall for meg. Under svever Svartkarve (Nigella sativa).


Akkurat nå blomstrer Oljeplanten (Ricinus communis). En skikkelig raring som er verdt et studie.


På bildet under står frodige eksemplarer av Gullris (Solidago virgaurea) og Hjortetrøst (Eupatorium cannabinum), begge medisinplanter.



 Her er enda et overblikk, før vi rusler ut gjennom den øvre portalen, og kommer til paviljongen. Her vokser det mange nytteplanter, brukt på ulikt vis. De er gruppert som bl.a. fargeplanter og giftplanter, man blir nesten litt smånervøs av å nærme seg planter med navn Giftsalat og Hundepersille.


Det vokser også fiberplanter her, som bl.a. lin og den på bildet under, Kinagras, tekstilfiber med lange tradisjoner i Kina. Inne i paviljongen kan man lese seg litt opp på disse temaene, og mere til.


Her ved paviljongen er det Purpursolhatt (Echinacea purpurea) som er min favoritt! Nesten alle planter får mer karakter i større grupper, og solhatten er suveren når det er så mange som her.


Og den er en sensommerfavoritt også blant veps og humler.


Jeg avslutter denne fotorusleturen mens jeg ennå har mange bilder som det ikke blir plass til. August er fremdeles sommer, og det er bare å nyte opplevelsene i hagen, før de nestsiste opplevelsene står for tur, og helt til slutt de aller siste.


Sesongen er nemlig ikke over ennå, selv om denne Ringblomsten som noen hadde lagt igjen, så ut til å ha inntatt horisontalen. Med såpass kort stilk er det vel en barnehånd som har hjulpet til - eller kanskje blomsten rett og slett hadde lyst å besøke grønnsaksbedene?

HUSK:  Urtehagens dag - søndag 2. september 2012!

I september blir det ny fotorusletur - håper du blir med!

mandag 27. august 2012

Hils på lille Love!

Fram med lommetørkleet, her kommer en rørende liten historie fra feriehagen! Det har muligens vippet litt over for meg nå, men en plante i feriehagen har altså fått navn, den heter heretter Love.

I et tidligere innlegg fortalte jeg om mitt Dahlia-prosjekt hvor jeg vil prøve å så frø fra favorittgeorginer, for om mulig å få fram en kombinasjon av form og farge som jeg senere kan dyrke opp og fylle feriehagen med. Kjekt med langsiktige prosjekter! Selve frøhøstingen skjer jo først nå til høsten, men da knollene ble hentet opp fra kjelleren i våres, fant jeg et par frøhus, og dermed ble det tjuvstart med 2 nye planter.

På inspeksjonsturen til feriehagen i juni ble jeg litt overrasket over at de to var svært ulike i størrelse - litt som Helan og Halvan. Den minste var nesten ingen plante i det hele tatt, mens den største var ganske frodig til tross for at det bodde en skogssnegle i potten, og det hadde vært mer enn ett etegilde, for å si det sånn.

Stolt og takknemlig Love har endelig fått et anstendig hjem.

Er det ikke rart hvordan de små og svake vekker følelser - selv i hagen? Mens den største av de to fortsatt er navnløs, har den minste nå fått navnet Love. Jeg har gått og småpratet med Love i hele sommer, den gikk først for lut og kaldt vann da storesøster eller -bror ble plantet over i en stor krukke, mens lille Love ble stående i sin gamle priklepotte, litt i skyggen, litt glemt, men fikk stadigvekk en kort hilsen fra meg når jeg passerte. Den sa naturligvis aldri noe, kanskje den ikke engang hørte mine hilsener.

Etter hvert fikk jeg litt kalde føtter. Små sære planter kan gi fine resultater når de kommer over den første kneiken. Sommeren var ennå ung i juli, og så ble lille Love omsider pottet om (bildet over), dog i mye mindre potte enn sitt navnløse søsken. Men noen har store potter, mens andre har fine navn, sånn er det bare.

Knoppen øverst. Nederst til høyre er fra sommerens første inspeksjon.

Litt senere kom storebror (eller -søster) med blomsterknopp og fikk naturligvis all min oppmerksomhet. Siden jeg jo ikke vet hvordan blomsten vil bli, steg spenningen for hver dag. Love ble igjen oversett, og fikk knapt et lite "hei" når jeg passerte for å sjekke nevnte knopp. Knoppen åpnet seg selvsagt ikke før jeg måtte dra tilbake til byen, så jeg vet ennå ikke hvordan blomsten ble. Naboen fikk ordre om å fotografere (i tillegg til å klippe plen, knipe alt vissent i georginebedet og å vanne såpotter...), men glemte jo å sjekke en simpel blomst (typisk at naboer som har fått altfor mange oppgaver glemmer noe så viktig som å fotografere én knopp!). På telefon har jeg fått forsikringer om at det er flere knopper på gang, så jeg får nok svar.

Men tilbake til lille Love. På aller siste feriedag møtte dette forferdelige synet meg; snegler hadde spist opp hele Love! Det er jo igjen en rot nedi der, og kanskje makter Love å skyte på nytt, men å etablere knoll for overvintring skal vel holde hardt nå...


To søsken med ulik skjebne (Love til venstre).

Stakkars, stakkars lille Love!

lørdag 25. august 2012

Ut og stjele stiklinger midt på natten

Haha, det hørtes nok litt mer dramatisk ut enn det egentlig var. Men altså, hver sesong får jeg gjerne et akutt behov for å sette stiklinger, og gjerne fra en busk eller to i nærområdet. Det blir nesten som å gå på epleslang, det kribler skikkelig i magen.

Nå ser du vel for deg at jeg med sekk over skulderen og sekatør i hånd tripper kjapt fra stolpe til stolpe, krøkker meg sammen mellom parkerte biler mens uvitende byfolk spaserer forbi, svinger meg over et bakgårdsgjerde med flagrende superheltkappe bak meg.

Små håpefulle som noe motvillig ble med hjem.

Men helt sånn var det nok ikke. Litt magekribling trenger ikke å være veldig utagerende, egentlig ;-) Bygården hvor jeg bor har mange flotte busker, og siden jeg jo eier dem litt, ble stiklingsstjeleturen en ganske kjapp affære. Ok, en kjapp tur over gaten ble det nok også. Et par korte nyskudd her, og et par der.

Plastpose får jeg sjelden til, men kanskje det går bedre på en balkongstol?

I år meldte dette behovet seg rett før midnatt, kvelden før jeg skulle reise bort på 3 ukers ferie. Ja, altså midt i juli og ikke nå i slutten av august. Det var selvsagt mye som skulle ordnes i forbindelse med forestående ferie, pakking, vasking og rydding for å nevne noe, og stiklingsjakt stod ikke på noen to-do liste i det hele tatt. Men når dette behovet plutselig melder seg, bare jeg ut...

Etter 3 uker, joda! Men hadde jeg husket å merke stiklingene? Neida!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan resultatet blir, men det er jo heller ikke det viktigste. For å gjøre skikkelig jobb, bør man nok ta litt mer materiale enn hva jeg har samvittighet til på et sånn raid. Ny tilvekst kan være i mykeste laget. Jeg har heller ikke spesielt god erfaring med tidligere stiklinger, det er kanskje derfor jeg bare må prøve igjen og igjen. Det blir vanligvis for vått i en sånn plastpose. I feriehagen har jeg fått best resultat ved å bare la stiklingspottene stå som de er og greie seg selv, og der har resultatene blitt ganske gode.

Men tilbake på Skyggebalkongen etter ferien, var det faktisk noen nye skudd, og nå blir det litt artig å følge med på om de friske skuddene er ny tilvekst som betyr roting eller bare er krampetrekninger. Jeg glemte jo å merke pottene, dvs jeg trodde selvsagt at dette husker jeg! Nå husker jeg ikke engang hva jeg plukket stiklingsmateriale fra, men tror jeg vet sånn omtrent. Det er den jeg ikke vet hva hva er som har kommet med friske skudd, men jeg vet jo hvor busken står så hvis det blir en ny plante, skal jeg nok finne ut av det.

Det er greit å vite at behovet for spontan midnattsstiklingsjakt sannsynligvis er over for i år. Men noen ganger lurer jeg litt; er det flere enn meg som går på "stiklingslang"?

onsdag 22. august 2012

Mer fra feriehagen

Har nettopp erkjent at sesongen allerede er på hell her på Skyggebalkongen, og da gjorde det ekstra godt å rydde litt i bilder tatt i feriehagen nå i sommer. Jeg hadde 3 uker sammenhengende, og selv om det jo ikke var supersommervær, var det helt perfekt til hageting. Litt lavere temperaturer gjør jo at blomstringen varer.


Noen prosjekter ble gjennomført, andre ikke. Akkurat sånn det skal være. Bedene er blitt nokså sammensatte av både kjøpte og selvdyrkede planter, som har det med å skulle plantes siste dag av ferien. Sånn var det i alle fall i fjor, og det er jo like greit, for det ser jo ut til at høyde og bredde ikke alltid stemmer med bruksanvisningen. Det er allerede blitt endel å luke, og i år har mange planter vokst utrolig mye, jeg begynner å ane endel omplanting neste sesong.


Hestemynten (Monarda didyma) rakk å komme i blomst siste uken av ferien, og så fort bustehuet står der, får jeg heller tilgi at tuen var redusert til bare 2-3 stengler. Den får kanskje for lite sol nå som Blodripsen like ved for en gangs skyld ikke frøs tilbake sist vinter, og nå breier seg som aldri før.

I bakgrunnen på bildet over sees en krukke med orientalske liljer. Første sesong med liljer i feriehagen, og dessverre åpnet ikke knoppene seg mens jeg var der. Håper det er noen blomster igjen til mitt neste besøk.


Det er etter hvert blitt en nokså stor samling såpotter fra flere årganger. Kjekt at det alltid er noe som skal prikles, og å vurdere hva som kan få prøve seg i bed til høsten. Noen har jeg såpass mange av at jeg kan spre litt risiko ved å prøve både å plante ut, og å overvintre i potter. På bildet over er Anisisop (Agastache foeniculum 'Golden Jubilee') fra årets sådd nettopp priklet.

Bildet under viser noen av staudene som jeg tok sjansen på å så i juni. Det meste spirte i løpet av ferien, de som slåss mest om plassen her er nok Engtjæreblom (Viscaria) og Primula. Flere sorter måtte prikles om, og det spørs jo hvor lurt det var med småttinger på selvstyr når eg dro tilbake til byen. Litt vannehjelp blir det nok, men sol og varme kan likevel være tøft for en liten nypriklet spire.


Jeg tok jo med noen Sibirskjærsmin (Philadelphus schrenkii) til feriehagen, nærmere bestemt ble 15 frøplanter pottet opp tidligere i sommer. Nå stod de flotte og ventet på enda en ompotting, og iløpet av ferien vokste de enda litt mer. Utålmodige tøffinger, dette! Artig at de først så dagens "lys" på Skyggebalkongen :-).


Sådde noen blomstererter i juni, og rigget til en anretning av bambus og hyssing som de skulle klatre på. Men det er som du ser under en stor jobb som gjenstår... Mer om dette forsøket i eget innlegg senere, det gikk nemlig ikke helt som planlagt...


Enda flere av de dagliljene (Hemerocallis) jeg plantet i mai kom i blomst, og flere har knopper! Den under heter 'Bela Lugosi', og ble skikkelig fin, synes jeg. Det er blitt så kjekt med ulike dagliljer, håper bare at de trives og breier seg litt etter hvert!


En som i alle fall breier seg i år er denne Stormarikåpen (Alchemilla mollis). Det kan ikke sees på bildet, men den har nesten ikke jord, og den har ikke blitt stelt siden den ble plantet for 4-5 år siden. Er nok på tide å justere litt... tror den kan deles og at litt kan plantes i bedet bak ved veggen, som skal utvides enten i høst eller til våren.


Jeg har ikke så mange roser i feriehagen - har vage planer om å anskaffe flere, men det er endel prosjekter som må komme foran i køen. Den under heter Rosa 'Blaze Superior'. Denne blomsten var ung, blir nok ikke like delikat etter noen dager og noen regnbyger. Men vakker er den, og til neste år skal den bindes opp på veggen for aller første gang - er litt spent på om den protesterer...


Plantet to klematiser sist høst, men de har ikke akkurat tatt verden med storm. Denne blomsten var litt søt, da, det er faktisk en vanlig 'Piilu', men har vel lest etsted at de første blomstene godt kan bli doble, og altså litt mer ta-verden-med-storm enn de som kommer senere. Men det ble med denne ene. Satser på at den bare trenger en sesong på å klore seg fast.


På bildet under sees en flott hvit Revebjelle som har sådd seg selv akkurat ved siden av trinnet opp til trammen. Jeg kunne vel neppe plassert den noe bedre selv. Til høyre noen av georginekrukkene, som dessverre ikke fikk det helt til i år. De kom dessuten helt i skyggen av det nye Georginebedet.


Så kanskje det skal bli Revebjellehage her istedet? :-) Legg merke til humlen under, fokusvalget er forøvrig helt bevisst.


I år hadde jeg Kronanemoner (Anemone coronaria) for første gang, hvite 'The Bride' og blå 'Mr. Fokker'. Og for en blåfarge, jeg ble helt betatt! Det kom jevnlig opp nye blomsterstengler, og disse skal nok bli fast innslag i feriehagen, selv om de muligens må overvintre inne. Tester ut begge deler.


Det nærmer seg slutten på dette bildedrysset. Må bare vise hvor fint Fjellflokken (Polemonium caeruleum) blomstret sent i juli! Synes den ble fin sammen med Storstjerneskjerm som også har første blomstringssesong i år. Begge har visst en tendens til å spre seg mye, vi får nå se om det er plass til flere...



Når ferien går mot slutten, er det alltid noe jeg har ventet på som likevel ikke rakk det. Kratthumleblomsten (Geum chiloense) over var en av disse, sådd i vår, og de fleste plantene blomstrer altså første året. Dette er en fylt rød sort som heter 'Red Dragon'.

Og helt til slutt ble jammen det nye bedet velsignet av overgartneren - det ser i hhvertfall litt sånn ut :-) Jeg laget et nytt bed i sommer som det får bli et eget innlegg om senere - det stakkars epletreet fikk nemlig endelig slå ut røttene!


Ha en fortsatt nydelig uke!

søndag 19. august 2012

Fototips: Det gylne snitt

Det er en stund siden sist jeg postet noe fototips, så nå haster det vel litt mens det ennå er noe igjen å fotografere rundt omkring i hager og på balkonger :-)

Jeg er ingen ekspert, men entusiast som synes smak og behag er klart viktigere enn oppleste tekniske sannheter. I dag hander tipset om det gylne snitt, som det likevel kan være greit å vite om, selv om det ikke alltid trenger å tas hensyn til.

Det gylne snitt handler faktisk om hvordan mennesket generelt oppfatter et visuelt budskap. Øyet vårt har nemlig en evne til først å oppsøke gitte punkter i en bildeflate. Dette er spesielt viktig hvis du skal formidle et visuelt budskap hvor du har svært kort tid til å fange betrakterens oppmerksomhet (f.eks. reklame, plakat, cover), men kan også være nyttig når det fotograferes i hagen.

Punktene finner du ved å dele opp bildet med 2 horisontale og 2 vertikale linjer. Øyets umiddelbare oppmerksomhet tilsvarer omtrent rammen rundt det midterste feltet, og særlig der linjene krysser hverandre - men også langs alle delelinjene. Det er interessant at ingen av linjene befinner seg i midten av bildet, altså vil ikke et midtstilt motiv samsvare med de punktene hvor øyet først søker informasjon, og betrakteren må da "lete" utenfor linjene for å "finne" motivet.

Når hovedmotivet ligger i det gylne snitt, oppfattes motivet som behagligere og mer direkte. Det kan gi en "visuell harmoni", og øyet bruker kortere tid på å tolke motivet. Her snakker vi om så små tidsintervaller at det kanskje høres uvesentlig ut, men det har faktisk nokså stor betydning for hvordan et bilde kan fange vår oppmerksomhet.


Tenk deg et ansikt, det aller første du instinktivt bør se hos et fremmed individ er uttrykk som kan indikere venn eller fiende. Da er selvsagt øyne og munn (kanskje munnvikene) viktige for å vurdere om møtet gir en trygg situasjon. Selv i vårt moderne samfunn har vi fortsatt disse instinktene med oss i det daglige uten at vi tenker over det. Om det nå er avisforsider eller nettsider, oppfatter vi først det som ligger i det gylne snitt.

Teorien kan brukes bevisst når vi fotograferer - også i hagen. Her er noen eksempler - ser at de kunne vært satt litt mer på spissen, men tror de til en viss grad illustrerer prinsippet likevel.

Bildet øverst: Her er den nesten avblomsteede Dagfiolen plassert 2/3 til høyre og matcher samtidig 2/3 høyde. Selvsagt vil hvem som helst oppfatte blomsten som hovedmotiv uansett plassering når bakgrunnen er såpass ensartet, men det gir mer ro i bildet når blomsten er plassert som den er.



Over og under: Når klematisblomsten er i sentrum synes jeg at hele bildet og ikke bare hovedmotivet konkurrerer om oppmerksomheten min, men i bildet under ser jeg blomsten "før" jeg studerer resten av bildet. Ser jeg bort fra lyset, synes jeg at bildet under også gir bedre dybde.



Over: Også Pelargnium Dronning Ingrid er bevisst plassert på den første 1/3 linjen. Blikkboksen på veggen bak er ikke hovedmotiv men likevel trekker den så mye oppmerksomhet at den også bør være godt plassert. Her er den gre nok på den øverste horisontale linjen, men hadde den vært plassert enda litt lenger mot høyre ville den samsvart med krysset, og en sånn plassering ville gitt en bedre linje/diagonal mellom planten i forgrunnen og boksen i bakgrunnen (skrålinjer skaper ofte dybde). Knoppen ved blikkboksen er forøvrig perfekt plassert nesten der linjene krysses - hvis den var litt mer moden/blikkfang, kunne dette hatt større betydning for bildet.


Over og Under: Denne blomsten av Kjempealant er midtstilt i bildet over, det betyr at den ikke samsvarer med de punktene som øyet først oppsøker. Det gjør den derimot i bildet under. Selv om forskjellen ikke er så stor, synes jeg bildet under er mye behageligere å se på. Når bakgrunnen er såpass rolig og ensartet som her, kommer så klart blomsten godt fram uansett.



Over og under: Litt hardt lys, men poster disse to bildene likevel, og uten linjene påtegnet. På bildet over konkurrerer kanskje de to største blomstene om oppmerksomheten din? Ingen av dem er godt plassert og bildet inneholder heller ingen andre elementer som fanger umiddelbar oppmerksomhet. Jeg synes at det er et uryddig motiv. På bildet under er kamera vridd en smule mot høyre sånn at bare den ene blomsten kommer med og er bedre plassert i bildet. Dessuten blir også bakgrunnen i høyre del mer interessant - ikke pga innholdet som jo er uskarpt, men fordi hovedmotivet får mer miljø og dybde. Men akkurat det er jo en smaksak.


Dette innlegget er ikke ment som en facit, og ingen av bildene er heller perfekte. Men kanskje ble du likevel inspirert til å se motivene i hagen på en ny måte. Selv om det gylne snitt ikke framelsker midtstilling, finnes det mange unntak hvor nettopp midtstilt hovdmotiv er perfekt, gjerne når motivet er rent og enkelt. Fotograferer du et motiv med veldig mange ulike faktorer som sloss om oppmerksomhet, kan motivet roes litt ned hvis f.eks. bildets absolutte fokus (skarpeste blomst) er plassert i det gylne snitt. Da finner øyet et godt "startpunkt" før resten av bildet studeres.

Det gylne snitt er ikke noe man trenger å bry seg om ved dokumentasjon av hva som vokser i hagen, artsbestemmelse etc. Teorien kan derimot være nyttig når bilder skal opp på veggen, eller kanskje til og med ut på bloggen.

God fotojakt!

PS:  Jeg har ikke studert dette temaet spesielt grundig, tar derfor forbehold om at begrepet "det gylne snitt" kan dekke mer enn det jeg har omtalt. Innlegget er mest basert på egne erfaringer.