Palmesus på kjøkkenbenken

For noen uker siden fristet jeg med at alle vårens underlige prosjekter avløste hverandre - rosebusken fra en stilkrose tørket opp men ble etterfulgt av en spire i potten med mimosatre-frø som ble med hjem fra siste sydenreise. Da det viste det seg at mimosateeet sannsynligvis er Piggeple fra den økologiske såjorden, tittet likegodt en palmespire opp fra en annen såpotte hvor 3 frø funnet ved bassengkanten på samme sydenreise, ble sådd.

Frøene så ut omtrent som de på bildet over. Det er tatt etter en svært vindfull dag, og hele gaten var bestrødd med frø. Dengang flirte jeg bare da tanken om en koffert full av palmefrø kom seilende - for jeg hadde nemlig kommet så langt i mitt hageliv at jeg faktisk står over frøprosjekter som er dømt til å mislykkes. En 10 meter høy palme kan jeg uansett ikke presse inn på Skyggebalkongen, og den takler vel heller ikke norsk vinter, selv på vestlandet. Frøene kommer forresten fra palmer av den typen som skimtes øverst til høyre i bildet.

Men så gikk det altså bare ett år før nevnte frøplukking ved bassengkanten fant sted. Like ved stod en diger palme, og jeg skal ikke late som om jeg ikke visste hva jeg gjorde. Jeg hadde i alle fall ikke lært å holde fingrene av fatet...

Tre frø fikk et bad i kokende vann, og bare noen uker senere spirte faktisk det ene! Jeg har ingen peiling på stell av palmefrøplanter, så det får vel bare gå som det går. Palmen kan få stå i stuevinduet vinterstid, om den bare overlever sommeren her i skyggen... Jeg fant forresten en interessant nettside hvor det virker som om palmer kan være ganske hardføre, så kanskje denne heller skal plantes ut i feriehagen?