Utflukt til Visnes Kobbergruver

Sommerstormens herjinger er over for denne gang, regnet har også tatt en pause her i feriehagen. Jeg kunne ha vist deg hvordan et flatt og utslått georginebed ser ut, men jeg vil spare deg for det synet akkurat i dag. At nattetemperaturen er helt nede i 8 grader skal jeg heller ikke plage deg med.

Derimot deler jeg gjerne noen bilder fra gårsdagens utflukt til en litt glemt historisk bauta i nærområdet, nemlig Visnes Kobberverk på Karmøy. Selv om jeg er oppvokst i regionen, tror jeg faktisk at dette var mitt aller første besøk. Det var godt å glemme høsten i august, og heller leke turist for en dag!

Det lille stedet Visnes rommer nemlig historie for en hel by. I 1865 ble det oppdaget kobberforekomster i grunnen, og så fulgte et langt og betydelig industrieventyr, i første rekke fram til 1895, men med fortsettelse helt fram til 1972. På det meste omfattet gruvesamfunnet 3000 beboere, og i 1882 var dette landets største arbeidsplass med 1000 ansatte. Gruven hadde franske eiere og ble ledet av fransk-belgiske Charles Defrance.

Da Frankrike ga Frihetsgudinnen til det amerikanske folket, var den gigantiske skulpturen kledd med kobber nettopp fra Visnes Kobberverk. Visste du at det finnes mindre kopier av frihetsgudinnen både i Paris (Luxembourg-hagen) og på Visnes?

Gruvesamfunnet hadde eget sykehus, skole, meieri og butikker. Museet er ikke stort men rommer en mengde gjenstander og historie, samt store installasjoner og maskiner - og ikke minst kunnskapsrike frivillige som mer enn gjerne forteller og demonstrerer. Hvis du stikker innom må du sørge for å slå av en prat så får du dobbelt så mye ut av besøket!

Anlegget omfatter også et stort uteområde, med Fransehagen og turstier og rideveier til bl.a. rester av den gamle smeltehytten. Noen få autentiske bygninger finnes også, men kan bare ses utvendig.

Og jeg måtte selvsagt knipse noen blomster...

...og en morsom sykkel med blomster i kurven hang på en privat garasjevegg - jeg tror den inngår i et kunstprosjekt.

Det kom en skur og vi måtte søke ly under et tre. Der var det jammen hel greit å studere det vakre taket.

I Fransehagen finnes et flott og spennende lekeanlegg for barn. Det er nesten som en miniatyrgruve, med klatring og rutsjebaner med mer. Jeg falt imidlertid for de flotte bregnene som vokser i muren ved en av inngangene.

Og her er gruveinngangen for oss voksne, dvs inngangen til den gruven som var i drift for 150 år siden. De dypeste gruvegangene gikk hele 730 meter ned i grunnen, og strakte også under sjøen like ved. En stor heis fraktet arbeidere ned i dypet, og malm opp i dagen. Her var det utvinning av kobber fra to ulike gruver, den siste ble ikke stengt før i 1972. Selve gruven er nå fylt med vann, men det er mulig å titte innenfor porten.

Ved gruven finnes en stein til minne om de 100 personene som omkom i gruven i tiden 1865-1972. Det representerer 1 dødsulykke per år, og jeg hadde vel egentlig regnet med at tallet skulle være mye høyere. Kanskje det var et tryggere arbeidssted enn man skulle tro, Vigsnes Grube var nemlig svært tidlig ute med ny og moderne teknologi og tok tidlig i bruk mange nye oppfinnelser - her fikk de elektrisk strøm sju år før Kristiania, de tok telefonen i bruk bare fire år etter at den ble oppfunnet, og ikke minst var de tidlig ute med moderne maskiner og pumper etc.

Altså - verken balkong eller feriehage i dag, men litt historie skader vel ikke innimellom alle lukeøktene? ;)