Frustrert Petunia

Og så kom de seg omsider ut i det fri, Petuniaene mine! Ingen herding, bare rett ut. Litt kjølige netter, men i alle fall ikke steikende sol her på Skyggebalkongen. Så sviskader blir det ikke.

Jeg har plantet sinktrauet fullt, og siden hver plante jo breier seg endel etter hvert, er jeg spent på om det blir for trangt. Men egentlig er det et luksusproblem for meg, og muligens en smule frustrerende for Petuniaene.

Flere av disse har stått i skyggevinduskarm, og var sådd vel tidlig, så de har strekt seg litt etter lys. Så jeg klippet rett og slett av den blomstrende toppen på flere av plantene. De trenger uansett å gå seg til med nye forhold, og topping er som kjent sunt.

Grønnrennene ble hengt opp i løpet av den varme perioden i slutten av april. De har greid seg bra. Jeg er litt spent i år, for opphenget et samme hyssing som for to sesonger siden. Lurer på hva erstatningskravet vil bli hvis opphenget ryker på en blikkboks med Grønnrenne og boks med innhold deiser ned og treffer en forbipasserende i hodet? Gis det kvantumsrabatt hvis det faller ned to, mon tro?

Og hvis du lurer på om jeg satte stiklinger når jeg toppet Petuniaene, så er svaret nei. De ble istedet til en herlig bukett på stuebordet :) Jeg hadde liksom ingen typisk petuniavase på lur, så det ble en potteskjuler i stedet. Har vel ikke hørt om Petunia som snittblomst heller, men blomstene ser i hvertfall like fine ut etter 48 timer, så de funker på et vis.

Og fyller jeg balkongen med Petunia i år, kan jeg kanskje ha friske blomster på bordet hele sesongen. Snittblomstbalkongen, liksom :)

Ha en fin-fin onsdag!