Året rundt i Botanisk hage: November

Året nærmer seg slutten, og i Botanisk hage i Oslo har de fleste plantene gjort seg klare for vinterdvale. Det er fremdeles fint med en rusletur i hagen, men dagene er mørke og korte, og gradestokken synker, og en ordinær fotorusletur fristet egentlig ikke så mye.

Så, da tenker jeg det kan være like greit å varme seg litt i Palmehuset og Victoriahuset. Bilderas på gsang, bli med!

Palmehuset og Victoriahuset ligger like ved hverandre, ikke langt fra porten nærmest Munch museet. Bildet under er tatt fra den gamle hovedgården lengre inn i hagen.

Vi starter med et besøk i Palmehuset. Det ble bygget i 1868 som ett av landets første veksthus. Det består av tre rom, Evolusjonsrommet, Ørkenrommet og Middelhavsklimarommet.

Evolusjonsrommet, som utgjør den midtre og høyeste delen av bygget, viser en nokså ny samling planter og informasjon med tema fra tiden da dinosaurene "ruslet rundt på Tøyen". Her er det palmer og bregner, og andre vekster som kan kobles til evolusjonslæren.

 Tar man seg tid til å lese litt underveis, blir opplevelsen større.

Og på gulvet har fortiden satt sine tydelige spor...

A-ha, der var den... hm, eller kanskje størrelsen på avtrykkene ikke matcher helt...

Vi rusler videre - uten å sette synlige spor.

I Middelhavsklimarommet finnes pottede planter som nok enkelte hage- og balkongeiere har erfarimg med som inn-og-ut-planter. De trives best med tørr sommer og fuktig men mild vinter, og trenger derfor ekstra tilsyn om de skal dyrkes her i landet.

 Den løvfellende Fikenplanten (Ficus carica) har både frukt og enkelte gule blader.

 Paradisfuglblomst (Strelitzia reginae) blomstrer nå.

Det gjør også denne rosa, som ikke var merket men jeg tror det er en Bouganvilla.

Kameliatreet (Camellia Japonica) er nå fullt av knopper, og en tur innom igjen når den blomstrer i januar-februar er nok en glimrende idé.

Og, vi rusler videre...

I Ørkenrommet er det helt andre planter som råder grunnen. Her vokser ulike sukkulente planter. Bildet nedenfor er tatt fra hjørnet med planter fra Afrika, og de lengst framme har sine røtter i Amerika - om enn kanskje ikke i fysisk forstand...

Planten over er en blomstrende Aloe Vera.

Langs den ene veggen finnes en spennende "lukket avdeling". Ikke tror jeg plantene har noe ønske om å stikke av, glasset er der vel for å skape optimale vekstforhold, dessuten er de fleste plantene små sånn at det er praktisk for den som skal beundre dem at de ikke vokser på gulvnivå.

Og sånn ser det ut om man lurer seg inn på "lukket avdeling".

En stor kontrast til novemberværet utenfor.

Men ut må vi, for nå rusler vi ned til Victoriahuset. Dette veksthuset stod klart i 1876, altså 8 år senere enn Palmehuset. Viktoriahuset ble spesialbygget for å huse den kjempestore Victoria-vannliljen (Victoria cruziana) fra Amazonas. Bygget inneholder også et rom med Epifytter og et rom med planter fra Afrika.

Det er fortsatt de store vannliljene som har hovedrollen. I dammen breier de seg slik de har gjort i flere generasjoner, men kanskje fikk de litt mer oppmerksomhet i svunne tider. Da holdt veksthuset kveldsåpent når vannliljene blomstret, og det var en stor begivenhet som ble kunngjort i pressen. I 1931 møtte hele 9000 personer opp over to kvelder, for å beundre blomstringen. Det ble nok lang kø og litt trangt om plassen i det vesle veksthuset da, ja.

Planten i forgrunnen (over) er nok Sukkerrør.

Victoria-vannliljen vokser raskt, og et blad kan i løpet av 24 timer øke sin diameter med opptil 36 cm! Bladene er dessuten så solide at de tåler litt vekt - jeg mener å ha sett et bilde av et  lite barn som ligger på et Victoria-vannliljeblad.

Du kan lese mer om Victoria-vannliljen på UiO's nettsted.

Det vokser også andre, flotte vannplanter i og ved dammen. Her finnes bl.a. Rød mangrove og Sukkerrør, men også mange andre vekster som er verdt å sjekke. Det er naturligvis høy luftfuktighet og god temperatur i dette rommet, og det forsterker følelsen av virkelighetsflukt ytterligere. November er egentlig helt grei i Victoria-huset ;-)

Den blomstrende juvelen på bildet under heter Pavonia multiflora (Kattostfamilien).

Så titter vi innom Afrikarommet. Dette er nokså nyetablert, kanskje ikke stort mer enn ett år gammelt. Jeg tror at denne samlingen er et mer eller mindre direkte resultat av at forskere ved Naturhistorisk Institutt gjennom en årrekke har vært involvert i ulike forskningsprosjekter i flere afrikanske land.

Bananpalmen ruver allerede i det lille rommet.

 Papyrus (Cyperus papyrus).

En rødblomstrende art  (Euphorbia splendens milii) av Vortemelkfamilien.

Vi avslutter denne rusleturen i Epifytt-rommet. Et lite rom, men med så stort innhold at jeg nok kunne gått flere runder og stadig oppdaget noe nytt. Mange av plantene vokser på andre planter, men uten å snylte. Det er flere orkideer her, men også mye annet.

Plantene vokser tett i tett, høyt og lavt og noen ganger på hverandre. Selv om det er godt merket, er det fort gjort å notere feil navn, så derfor ingen plantenavn på resten av bildene.

Epifyttene er mest utbredt i fuktige, tropiske strøk. Selv om november der ute bak glasset kan være fuktig nok, finnes det ikke mye tropisk over den - men nå er rusleturen over og det er bare å returnere til hverdagen.

Alle Året rundt-innleggene mine fra Botanisk hage er samlet på denne siden.  I desember kommer siste innlegg i denne serien, da blir det inntrykk fra Botanisk hage i årets siste måned.