Hvor blir det av blomstringen?

Jeg holdt hva jeg lovet - kastet de gamle såkarene som skulle få en siste sjanse fram til midten av juni. Så nå er det kun 4 minipotter igjen på balkongbordet, det kan jeg leve med, særlig fordi det spirer og gror i to av dem.

I kveld rigget jeg meg til med kaffe og lesestoff på balkongen, oi så herlig! Med utsikt rett inn i det grønne - men hvor blir det av årets overveldende blomstring? Hm.

Jeg begynner å bli litt utålmodig, men sånn er det egentlig hvert år, særlig etter at jeg har besøkt feriehagen. Da blir det litt stusselig her på skyggebalkongen. Med forsommerblomstring i ferieland friskt i minne, fortoner balkongbeplantingen seg om mulig enda mer som en kjøkkenhage. Jeg angrer allerede på Prydtobakken (Nicotiana) som breier seg noe voldsomt og skygger for andre. Til alt overmål plantet jeg TO i samme krukke, og EN i en annen krukke.

Det hjelper lite å ta tiden. I skyggen er det vanlig at blomstringen lar vente på seg. Søndag skal jeg på hagesenter og handle noe som kan friske opp litt.

Fargeprøve. Litt skjelven på labben av å se årets første.

Da jeg returnerte fra pinseferie, var forresten knoppen på min egensådde Flittiglise (Impatiens) sprunget ut (og vel så det). Så nå har jeg ihvertfall sett hvilken farge en av de to sortene har. For å si det sånn, jeg gleder meg til å se fargen på den andre sorten. Nå er det jo ingen blomster som er stygge heller da, og akkurat nå - uten en eneste liten blomst på plantebordet, savner jeg den knallrosa blomsten veldig mye.

Ha en super helg!