onsdag 2. mars 2011

Villpoppelrose

En gang iblant vil jeg presentere en av mine favorittplanter, og da synes jeg det er naturlig å starte med Villpoppelrose (Lavatera thuringiaca) - et søtt og akkurat passe uryddig sommerbekjentskap. Denne stauden er listet som utrydningstruet i deler av Skandinavia, derfor slår jeg gjerne et slag for at den skal få komme innefor noen flere hagegjerder.

Villpoppelrose har gledet meg i alle mine tre favoritthager - her på skyggebalkongen, i feriehagen og i Botanisk Hage i Oslo, hvor jeg forresten så den for første gang. Den ser ut til å trives nær sagt hvor som helst, til og med i krukke på en skyggebalkong.

Hver plante er forsåvidt ryddig nok med sitt tette bladverk, svake forgrening og mange blomsterknipper, men i hagen gjør den seg best som gruppe, eller buskas om du vil. I krukke kan det være nok med et par planter, selvsagt flere hvis krukken er stor. I hagen blir den ca 70 cm høy, i en krukke gjerne litt mindre.

Den er lettstelt og trives nok best i litt sol på den tørre siden. Men halvskygge og normal jordfukt (som i feriehagen) går helt fint. Skygge og nokså liten krukke funker også som bare det (som på skyggebalkongen). Kan tenke meg at den også kan trives nær husveggen eller under et tre hvor mange planter synes det blir vel tørt.

Villpoppelrose er utrolig enkel å dyrke fra frø. Den har ikke eksistert lenge nok i feriehagen til at jeg kan si noe om hvor mye den sprer seg. Jeg vil anta at den selvsår seg lett, men de vingeløse frøene faller nok ikke langt fra stammen. Det er lett å kjenne igjen og nappe bort frøplantene.

Blomstene er sart rosa, men på skyggebalkongen ble de nesten hvite - den trenger sannsynligvis litt sol for å få farge (akkurat som meg). Blomsten kan minne om Kattost (Malva) men Villpoppelrosen har annerledes og kraftigere bladverk. Bladene er friskt grønne og egentlig ganske dekorative selv uten blomstringen. Den gjør seg som snittblomst, men jeg synes jo at den er aller vakrest når den står i hagen.

Den overvintret dessverre ikke på balkongen, men jeg har funnet en lur måte å få den til å blomstre allerede den første sommeren. Jeg sår den innendørs om høsten - nå sist spirte den etter bare 4 dager i vinduskarmen selv om det var oktober og frøene var et par år gamle. Når de små frøplantene tar seg en pause for vinteren bør de settes kjølig. De holder seg grønne og trenger bare å vannes forsiktig. Nå i slutten av februar er mine håpefulle (bildet) allerede begynt å vokse, så de står fortsatt litt kjølig for å bremse veksten litt. Jeg tror forresten at en kjølig vinter er nødvendig for at unge eksemplarer skal kunne blomstre til sommeren.

Håper du lar deg friste!

PS: Kjenner du igjen blomsten i bloggheadingen? I dag er den overalt ;-)

6 kommentarer:

  1. Takk for innlegget. Denne kjente jeg ikke til, men kommer absolutt til å forsøke å frøså den nå til høsten! Vil jo gjerne ha den i hagen i Sverige, for ikke bare var den flott å se på, men et stort pluss at den egentlig er viltvoksende på disse breddegrader!
    Hvor har du fått tak i frø fra denne? Kjenner du til en nettbutikk med denne på sortimentslisten?
    Ha en fin dag!
    Stein

    SvarSlett
  2. Hei og så kjekt at du liker den! Impecta.no har frø, bildet viser en litt mørkere variant, det finnes sikkert flere sorter. Søk der på Lavatera. Jeg kan også samle frø i feriehagen til deg, men da må du minne meg på det når høsten nærmer seg. Tror nok at jeg opprinnelig lurte med meg noen frø fra en viss hage, et sted må man jo begynne :-)

    SvarSlett
  3. Jahapp, känner mig lite träffad. Den fanns i hagen när vi flyttade in men jag såg inte helt skönheten första sommaren och har klart ta bort den. Nu har jag ångrat mig många gånger. Sant som du skriver, den har ju ett tjusigt bladverk också.. Men övervintra fröplantorna, den var ny, tack för ett bra tips.

    SvarSlett
  4. Hej Bille
    Sikke en fantastisk blog! Tænk at lave en haveblog - med udgangspunkt i en balkon - meget nyt og spændende! Den vil jeg følge og anbefale til mine venner med balkon.
    Mhv Stig (Skriver på dansk... så det er ikke stavefejl he he)

    SvarSlett
  5. En søt og villig plante. Jeg liker fargen godt, passe sart og romantisk. Jeg har de plantet sammen med roser.. det skal bli spennende å se hvor mye som har selvsådd seg..

    SvarSlett
  6. Hei Mia, Stig og Parkvegen ;-) Så artig med besøk fra hele Skandinavia på samme tråd og dag!
    Mia: Det er alltid lov å ombestemme seg!
    Stig: Så hyggelig hilsen, jeg har også lest litt i din blogg, og vil gjerne lese mer!
    Parkvegen: Kom gjerne tilbake med en kommentar når du har kontroll på årets selvsådde frøplanter:-)

    SvarSlett