Løver på Skyggebalkongen

I år er det den reneste zoologiske hagen her i skyggen. En nykommer har dominert balkongtrauet, og jeg fant ikke ut av hva jeg faktisk hadde sådd. I gamle dager druknet jeg i notater både fra såøkten og minutt-for-minutt studeringen under spiringen, men de siste årene har notatene uteblitt. Når da flere frøposer var uten bilde, blir det litt trøblete å finne raskt ut av ting.

Først trodde jeg den ferskenrosa på bildet over var en variant av Atlasblomst/Sommerzalea. En slekt jeg har hatt mye i feriehagen, og hvor blomstene kan komme i mange varianter. Men nå har jeg googlet litt, og kommet fram til at dette må være Prydløvemunn F1 'Twinny Peach' (Antirrhinum majus).

Full fart i skyggen

Årets balkongsesong er slett ikke verst! Alle sortene som ble sådd før påske er nå i blomst, med ett eneste unntak - georginene. Men det er jo som forventet, de er late bloomers selv i solen.

Ikke alt ble nøyaktig som planlagt, bl.a. ville ikke den røde, lave blomkarsen spire, litt dumt fordi den jo var tenkt å fylle blikktrauet på bordet. Fordelen med å så mye forskjellig er at man har alltids noen ekstra småttiser for hånden, så trauet ble fylt opp likevel, og den søte vikaren har gjort en fabelaktig jobb!

Blått vann

I juni kom jeg meg endelig til en blomsterbutikk for å kjøpe ny vannkanne til Skyggebalkongen. Tuten brakk av på den gamle for flere år siden, og vanningen ble dessuten litt tidkrevende fordi kannen var nokså liten. Spesielt før avreise til feriehagen drukner jeg alle krukkene, og da ble det adskillige turer til og fra kjøkkenkranen. Nei, på en to kvadrat stor skyggebalkong har det aldri vært aktuelt med opplegg for hageslange ... :)

Butikken kunne tilby flere fargevarianter, og først grep jeg den knall rosa fordi jeg tenkte at balkong skal være glede og farger og masse liv, da skal jeg ikke ha det på meg at jeg ikke dristet meg til noe annet enn svart vannkanne. Men, så tenkte jeg at med knall rosa kanne og i verste fall to blasse blomster, vil jo kannen bli midtpunktet. Og, ja, her på Skyggebalkongen er det tross alt plantene som skal ha rangen. Så jeg satte den rosa fra meg, og grep en grønn i stedet. Men, før jeg kom meg til kassen tenkte jeg at nøyaktig samme farge som alt det grønne på balkongen var vel nesten like kjedelig som ingen farge i det hele tatt? Så, jeg hastet tilbake til reolen og byttet til en blå. På vei hjem var det muligens noen som tenkte at han der er jammen ikke særlig vågal, så godt voksen og ennå klamrer han seg til guttefargen...

Georginer på balkongen

 I år finnes det nok en gang Georginer, eller Dahlia, på Skyggebalkongen. I mange år har georginene vært signaturplante i feriehagen, og du finner mange innlegg her på bloggen fra tidligere sesonger (dette er faktisk innlegg nr 67!). Også på Skyggebalkongen har det vært georginer før, bl.a. et litt snurrig prosjekt i 2013 med ikke mindre enn 15 planter. De ble lange og slengete og gjorde seg fortjent kategorien «Slynggeorgine», men greide ikke å lage blomster før vinteren kom. Jeg trodde det var for lite lys her i skyggen. Med sine mexikanske gener, elsker planten tross alt sol og varme.

Fra kjøpefrø i fjor.

I fjor dristet jeg meg til å så frø igjen, kjøpefrø som lovet planter med nokså moderat høyde. Lave georginer kommer raskere i blomst, så jeg ville prøve. Og jeg ble gledelig overrasket av frodig bladverk og blomster mens det ennå var sommer! Det eneste som var litt kjedelig var at bildet på frøposen avslørte hvordan blomstene ville bli. Hvite. Ikke fullt så spennende å vente på at blomsterknopper skal åpne seg når resultatet allerede er kjent...

Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...