Ekstremt dårlig sesongstart

I fjor ble det mange innlegg her på bloggen om ting som ikke gikk så bra. Jeg tenkte seriøst at i 2023 må det gå an å fokusere på alt som er positivt. Men - foreløpig er det ikke noe å glede seg over, tvert i mot!

Da jeg returnerte fra feriehagen var jeg ganske spent på hordan frøplantene i byen hadde greid seg i nesten 3 uker uten tilsyn. Jeg vet at det er lenge, men jeg hadde for første gang rigget til et ekstra vanndepot, så for å være på den optimistiske siden, eller i det minste være optimist helt til det siste - håpet jeg faktisk på at ihvertfall noen frøplanter kunne ha greid seg nok til at det var mulig med livreddende tiltak. Men, nei... 

Undervanningsbrettet er ikke så dypt, men  det pleier å holde i et par uker. Pottene trekker lite vann før frøene har spirt, og frøplanter som har en viss størrelse har stort sett tålt et par dagers tørke på tampen. I tillegg legger jeg noe over vanningsmatten der det ikke står såpotter, for å begrense fordamping - iskrembokslokk funker utmerket til dette.

I år visste jeg at jeg kom til å bvære bortreist noe lenger enn vanlig, så jeg fylte en gammel kjele med vann og arrangerte et par tøyremser opp til undervanningsbrettet.

Resultatet taler for seg selv... Jeg ser i ettertid at jeg burde tredd stoffremsene gjennom plastslanger for å holde dem fuktige, pluss at hvis jeg hadde bygget opp kjelen på høyde med brettet så kunne stoffremsene vært myyye kortere. Nå mistenker jeg at vanntransporten kan ha gått i feil retning...?

Uansett - hva annet kan en balkongianer gjøre enn å drysse ut noen nye frø? Årets planter kommer til å være 3 uker forsinket, og sannsynligvis knøttsmå ved utplanting, men så mange andre alternativer finnes faktisk ikke.

På den positive siden varer den spennende spiringssesongen dobbelt så lenge i år :)

Ut av dvalen - tid for å så!

I år må jeg gjøre et tappert forsøk på å gjenvinne hageinteressen. Både Skyggebalkongen og bloggen fikk altfor lite oppmerksomhet i fjor, i år kan det bare bli bedre! En gjengrodd feriehage kan fortsatt være triveligere enn ingen feriehage, men Skyggebalkongen er jo ikke like heldig. Her blir det ikke blomstrende ugress selv om jeg har snudd ryggen til og trappet ned på både innsats og empati. Planterestene fra fjorårets ettårige vekster er definitivt ikke noe å satse på for kommende sesong.

Så - da er det ett av to: Spandere et stramt budsjett på kjøp av ferdige planter, eller å så etter beste evne.

Valget er som vanlig ganske enkelt. Jeg synes j det å dyrke fram plantene ofte er vel så spennende som resultatet. Man tenger heller ingen indre planteglød for å fylle noen små potter med jord, så noen frø, og deretter følge opp med å spandere litt omsorg i form av vann og lys. Den største utfordringen er at jeg sådde i byen før min årlige påsketur til feriehagen. Det betyr at en timer sørger for lys, men det er vanskeligere å kontrollere vanningen. Tidligere år har det gått greit å overlate dette til skjebnen og undervanningsbrettet, men i år ble det i overkant spennende fordi jeg er bortreist en ekstra uke og har derfor rigget til et ekstradepot med vann - som jeg ikke vet om vil virke.

Frøene er en blanding a nyinnkjøpte enkle sommerblomster og litt fra frølageret. Altså ingen sjeldne dronninger. Målet er egentlig heller ikke så mange planter, men gjerne et lite overskudd som kan bli krukkebeplantning i feriehagen. For der har jeg ikke sådd noenting i år.

Akkurat nå er jeg spent på returen til Skyggebalkongen. Jeg aner ikke hvordan petunia, solsikker og ringblomster og mye mer har greid seg...

To dusj or not to dusj

Sesoongen er forlengst på hell, men like før lyset blir slukket på Skyggebalkongen, gjorde jeg det jeg har tenkt på i flere sesonger - jeg fikk endelig kjøpt meg en sånn dusjeflaske. Og med overbygget balkong utgjør faktisk det å dusje plantene stooor forskjell!

Jeg har jo hatt dusjflaske før, men de har det ikke med å funke evig. Og da var det jo ekstra dumt av meg å drøye så lenge. På balkongen, spesielt når den er overbygd og plantene får begrenset med naturlig fukt, blir plantene raskere slitne når høsten kommer, men sikkert også i tørre perioder gjennom sesongen. Da står meldugg og gråskimmel klare for å hjelpe til med å bryte ned bladverket, og det vil vi jo ikke at skal skje. En dusj dann og vann hjelper plantene med å holde bladverket vedlike, og de blir sterkere i kampen mot høstens ulumskheter.

Bildene er fra taoen av sesongen hvor det meste av blomstringen er unnagjort. Men det er jo hyggelig å drøye det grønne så lenge det går.

Bildet under viser hvor slitne plantene var tidligere i sommer da temperaturen var høy, luften tørr og gartneren returnerte etter 3 uker i feriehagen. 

Dusjeflasken var ennå ikke anskaffet, men de fleste tok seg litt opp etter vanlig vanning. Neste år blir det altså vanning både via rot og bladverk :)

Årets største gartnertabbe?

Her om dagen gjorde jeg visst en skikkelig brøler! Nå i ettertid kan jeg heldigvis le av det, men akkurat mens det stod på lurte jeg litt på hva i all verden jeg hadde tenkt på...

Jeg skulle snart til feriehagen, og enkte det var like greit å klippe de lusbefengte Petuniaene skikkelig ned. Som tenkt, så gjort. Avklippet ble lagt i restavfallet. Og her starter dramaet. Jeg glemte nemlig å knyte igjen posen...

Jeg hadde vel trodd at lusene ville holde seg på planterestene som jo enna var rimelig saftige. Ikke tenkte jeg over at de kunne fly, heller...

Neste dag var kjøkkenet fullt av småkryp, de hadde selvfølgelig flydd mot lyset - som i dette tilfellet betyr vinduet.

Men også alle hvite gjenstander og flater hadde fått flyvende små lus på besøk. Ganske guffent når du ikke helt forstår hva som har skjedd, og ikke minst blir overveldet av mengden.

Det hvite kjøleskapet var et svært populært stoppested, den dagen dette stod på måtte jeg begrense matlaging. Jeg kunne knerte 10 lus på kjøleskapsdøren, deretter snu meg bort for å tørke fingrene, for så å oppdage at det hadde landet ti nye lus på kjøleskapet. Og sånn gikk nå dagen, helt til jeg skjønte at det finnes artigere ting å ta seg til.

 

Heldigvis - og litt overraskende - neste dag var alle lusene borte. Jeg vet ikke hvor de ble av, men sannsynligvis lever de bare i ett døgn uten plantesaft - akkurat det er det jo nyttig å ha lært. Og så får det bli storvask når jeg er tilbake fra feriehagen. Døde lus gjør neppe større skade mens jeg er borte... det er verre med de levende ute på balkongen, men sesongen er jo uansett på hell når jeg er tilbake.

Moderate gleder på Skyggebalkongen

Joda, det er trivelig med litt grønt, med egenproduserte planter og til og med litt blomstring. Men årets sesong er ikke veldig spennende her på Skyggebalkongen, og dermed er det heller ikke så mye å blogge om.

Litt tilfeldig ble årets Petunia blå. En helt enkel og vanlig sort, som jeg egentlig ikke hadde så store forventninger til. Den vokste og ble ganske høy, og så dro jeg til feriehagen og Petuniaen la seg ned, og da jeg var tilbake og tenkte at jeg kunne redde den noe henslengte posituren, ble den fin og frodig men uten å vise noen interesse for å bli rakrygget igjen. Har man først fått sansen for et henslengt slaraffenliv, er veien tilbake tydeligvis altfor lang.

Fargen overrasket meg positivt - den ser litt kjedelig ut på bilder, men lyser fint i sommerkvelden. Det er faktisk flere sesonger siden balkongen  var såpass fargerik.

Dessverre er Petunia lusemagnet, særlig på en overbygd balkong hvor naturkrefter som regnskyll og vindkast ikke slipper ordentlig til. Det betyr gode kår for lusa. Jeg vanner ofte for at plantene ihvertfall skal kune yppe et snev av motstand. Men nå er det hetebølge og jeg drar til feriehagen, så når jeg returnerer til balkonglivet er nok uansett sesongen forbi.

For første gang har jeg hatt Tagetes på balkongen, og den lyser opp ganske så fint. Dessverre tåler den ikke så godt tørke, og det ser ut som om blomstringen allerde er ferdig for i år (bildet er ikke tatt i dag).

Tror uansett jeg skal så noen Tagetes igjen til neste år.

Den sart rosa nedenfor tror jeg må være Atlasblomst, også kalt Sommerazalea. Den gjorde ikke så mye av seg, jeg tror faktisk at dette er den eneste blomsten...

August er egentlig en litt fin tid, for nå er det liksom ikke så mye mer man kan gjøre for årets beplantning enn å stulle og stelle litt. I feriehagen blir det riktignok mye sjauing - det bidrar neppe til årets blomstring, men legger forhåpentligvis grunnlaget for mindre luking og lykkelige planter til neste år. 

Håper du er fornøyd med sesongen der du er - det er jo ennå mange fine uker igjen - heldigvis!