Kuling og snø

Jeg er en tur i feriehagen. Så for meg at jeg i hvert fall skulle rydde i noen bed og kanskje spavende litt jord, men den gang ei. Her er det tredje dag med sterk kuling og jammen er det også kommet snø. Med omtrent null grader er vel ikke akkurat jorden klar for vårlige sysler.

Dermed blir det mest innetid, noe jeg jo er rimelig lei av etter et år i karantene. Dunete påskepynt gjør egentlig ikke så stor forskjell.

Det hjalp imidlertid litt på humøret å få så litt. 17 potter ble det, og de første spirene har tittet opp. Det betyr ny inspeksjon annenhver time. Det blir svært få såpotter i byen i år, og jeg vet ikke helt når jeg skal returnere, men planen er å røske med meg noen frøplanter som etter hvert kan leve glade balkongdager i byen.

Fin tidlig-vår til deg, snø eller ikke!

En hilsen fra i fjor

 Så ble det musestille her på skyggebalkongen. Jeg finnes fortsatt, og det gjør også både balkongen og feriehagen. Vinteren passerte bare uten at jeg var i plantemodus. Jeg hadde riktignok gjort klart et bilde av en blodbeger som var reddet inn og som blomstret i desember. Rommet den stod i var ikke spesielt lyst og varmt, så jeg ventet vel egentlig at den skulle ta seg en vinterpause istedet for å fortsette med å produsere blomsterknopper.

Det er første gang jeg overvintrer en Skyggebalkong-blodbeger. I feriehagen har jeg tatt vare på den samme planten i mange år, og det er avleggere fra den som så i løpet av våren ble med til byen. Den i feriehagen stammer nok fra frø som engang ble høstet på skyggebalkongen. Så jeg kan vel nesten lage en slektstavle for den på bildet ;)

I dag har den blitt pottet om, og lange grener ble klippet opp og kom i jord som stiklinger, men siden ting er som de er og det er litt usikkert hvor lenge de må greie seg uten tilsyn, er det vel en mulighet for at det kun blir den som allerede har rot fra i fjor som greier seg. Men den som ikke prøver, har i alle fall alt å tape, eller noe sånn..

Sesongavslutning i feriehagen

Jeg er i feriehagen for å forberede vinteren. Her er det ennå lenge til første frostnatt, og godt er det for i storm og kontinuerlig regnvær, er det lite fristende å spa opp georgineknoller. Mye er ennå grønt og frodig, og iført nærsyntbrillene er det faktisk ennå mulig å finne noen få blomster. Dvs, flere av de jeg tok bilde av for to-tre dager siden er allerede knertet av vær og vind.

Høstanemonen står med knopper, jeg antar at det er en etterslenger for normalt blomstrer vel ddenne i august og september.

Eller hva med Dahlia i krukker på trammen? Alle er fortsatt grønne og fine, men bare en blomstrer fortsatt. Krukkene skal settes i kjelleren, men jeg skulle nok ønske at de hadde kjent litt på kuldegradene først, og ikke minst at jorden kunne vært litt mindre våt. Noe sier meg at knollen vil overvintre helt greit uansett.

På trammen står også en krukke med Kosmos som ble sådd i vår. De som ble plantet ut i bed har lagt sesongen bak seg, men her på en nordvendt tram er kanskje sesongen litt forsinket. Det ser jo ut som om en mengde knopper har tenkt å åpne seg om ikke lenge. Kan jeg sette den inn, mon tro?

Et lite pust av Oktoberbergknapp omgitt av feilplassert gress. Ingen favoritt, ihvertfall ikke i dette bedet hvor en kvast ble dyttet ned i bakken på uten plan og mening. Men fargegleden kan ingen ta fra den.

Den en gang oppstammede men nå frittvoksende Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt! Den har også flere knopper! Det er rimelig sent, og jeg aner ikke hvorfor dette skjer i oktober-november akkurat i år. Normalt er jo denne forlengst forbi sine glansdager ved inngangen til november...

Det store georginebedet er en av grunnene til at jeg er her akkurat nå. En liten bukett ble plukket inn da jeg ankom, og nå er nok alle blomster gone. Jeg rakk å klippe ned alt det grønne mellom to regnbyger, men ennå gjenstår å spa opp knollene. En av to dager i året at jeg føler meg litt som en småbruker - den andre dagen er når knollene plantes ut :)

Klatrerosen Blaze Superior har visst blomstret generøst i år. Ifølge naboen - for selv har jeg gått glipp av den blomstringen. Da er det ekstra hyggelig at den sparte på den aller siste rosen til jeg kom innom feriehagen igjen. Det er nesten så jeg tror at planten gjorde dette med fullt overlegg, og jeg nærmest mumler et "takk skal du ha!" idet jeg går forbi.

Til jul hender det at jeg investerer i en og annen svibel. Når de er avblomstret, setter jeg potten bort og vekk, uten nevneverdig tilsyn fram til våren. Da plantes de ut i bed, om enn litt uten mål og mening - i feriehagen.

I vår ble disse tre svibelløkene med til feriehagen. Men, jeg glemte å plante dem ut, så de ble liggende på et bord i et rom som knapt er i bruk, innpakket i et enkelt kaffefilter.

Gruppeportrett i august

Da sensommeren kom husket jeg omsider at ikke alt var helt som det skulle. Det er det forresten aldri, men planter trenger jo litt jord, vann og sollys. Jeg regnet jo med at løkene var kraftig inntørket, men neida! de struttet der de hadde ligget i omtrent åtte måneder uten en dråpe vann. Flotte superkraftige skudd, knallharde og skinnende blanke. Løkene var ikke like harde, men slett ikke inntørket og hadde nok fortsatt en hel del krefter på lur.

Jeg ble rett og slett litt overrasket over livskraften. Og at det sannsynligvis spiller minimal rolle hva denne gartneren ikke foretar seg, det er uansett plantene som er sjefen.

I dag er det forresten Løkmarked i botanisk hage i Oslo! Det åpnet nettopp men holder åpent utover dagen. Med smittevernhensyn slippes uansett ikke alle fram til diskene samtidig, så bor du i nærheten er det nok fortsatt mulig å finne mange godbiter. Men svibelløkene mine får du ikke :)

Fin søndag!

Sensommer på balkongen

 Ja, det er allerede medio september, og man må vel være rimelig generøs for å kalle september for sensommer. Men, august eksisterer ikke på bloggen i år, så utover høsten blir det derfor noen tilbakeblikk. Og det har vel aldri noen tatt skade av...

Håper du har hatt en flott sesong og at det ennå er litt å glede seg over!

Årets balkongsesong er ikke over ennå. Det meste er riktignok litt slitent, og jeg har foreløpig ikke tenkt å gjøre så mye med akkurat det. Det kunne kanskje vært lurt å erstatte noen av de tomme krukkene med en og annen stueplante, men sensommeren bød på lus, og det er ikke om å gjøre å spre dem på inneplantene.

Uansett, det er fortsatt litt blomstring, selv om det ikke ser sånn ut på bildet over. Trauet til høyre er fylt med hvit Petunia. Den jeg ikke husker navnet på har både hvite og rosa blomster. Og på veggen blomstrer blodbeger + gjøglere i gult og rødt.

Gjøgleren i veggampelen får jeg fortelle mer om senere. Den er ganske fin nå, men har hatt en turbulent sesong både her på Skyggebalkongen og i feriehagen.

Jeg er ikke overbevist om at årets Petunia får fylle balkongtrauet neste år. Og det har ingen sammenheng med at den ble vert for lus i august. Hvitt ble rett og slett litt kjedelig, men ikke minst fungerte den skitten-rosa-gule petuniaen jeg har hatt i mange år mye bedre sånn over balkongkanten, siden den la seg mer ned og ikke var fullt så standhaftig som årets.

Mer fra skyggen snart!