Pangstart for nytt prosjekt

Noe av det aller artigste med planter synes jeg er å stadig ha et prosjekt på gang. Gjerne både på Skyggebalkongen og i feriehagen. Prosjekter som omfatter litt mer enn å  så frø og sette stiklinger, noe som ikke er garantert å lykkes og som det er spennende å følge med på.

Det siste året har jeg lekt med tanken om jeg skal prøve å krysse fram min egen sort av f.eks. Iris eller Dagliljer. Ikke for å erobre verden med min egen kultivar, men for å ha noe i feriehagen som bare finnes der, og som det dermed blir viktig å ta vare på. Frøsådde planter av både Iris og Dagliljer tar 2-3 sesonger før de viser første blomst, og vegetativ oppformering vil derfor ta lang tid.

Men så leste jeg at Georginer (Dahlia) har massevis med kromosomer, og at frødsådde planter derfor mer enn gjerne avviker fra morplanten når det gjelder utseende. Det er visstnok vanskelig å styre pollineringen, men jeg trenger jo bare et nytt resultat - ikke å kontrollere hvordan det skal bli... Dahlia blomstrer allerede første året, og når jeg først får fram en sort jeg liker, blir det nokså lett å oppformere den ved å ta stiklinger. Mye kjappere enn både Iris og Dagliljer!

Jeg hadde tenkt å vente til høsten med å samle frø fra utvalgte sorter, men da jeg tok opp georginene fra råkjelleren i feriehagen, oppdaget jeg at det stod igjen en stilk med noen ganske så flotte tørkede blomster fra i fjor. Fordi overvintringen forberedes i all hast like før avreise (kremt) om høsten mens plantene ennå står nokså flotte, blir det sjelden til at noe grønt blir klippet vekk når krukkene settes inn. Jeg tok vare på disse nå når jeg fjernet alt det visne. Jeg har aldri høstet frø fra Dahlia før, og visste faktisk ikke om de engang ville sette spiredyktige frø.

Jeg fjernet stilkene, og funderte litt på hvordan jeg skulle gripe saken an, da løsnet plutselig hele den tørre klumpen fra blomsterskiven, som om den var skåret pent og pyntelig av, og jeg forstod at jeg var i ferd med å gjøre noe riktig...

Ser du godt på bildet over, ser du et drøss med mørke "hull". Dette var faktisk frø, som ligger innover mellom de tørkede kronbladene, og hvert eneste frø skal i teorien ha potensiale til å bli annerledes enn morplanten! Det var bare å skrelle av lag for lag. Det vil si, alt sammen satt temmelig løst, men jeg ville jo at prosjektet skulle vare litt, så jeg tok det rolig... Jeg tror det bor en liten forskerspire i meg...

På bildet under er det lett å se de mørke frøene i venstre del. Her er det mange tørre kronblader, og det så ut til å være et frø innenfor hvert eneste blad! Det fantes både større og mindre enn de på bildet. Jeg antar at større frø har best spireevne, men jeg vet jo ikke så jeg tok vare på alt (grådig forskerspire).

Så da var det neste spørsmålet om disse frøene var modne nok til å spire? Jeg sådde halvparten av fangsten i en potte tidlig i påsken, og etter en uke var det flere spirer! Resten tok jeg med til byen, og sådde det meste i kontorvinduet. Det er nå gått en uke - fortsatt ingenting i kontorvinduet, men vi har god tid!

Jeg tror frøene kommer fra en nokså lav og kompakt sort, som ble en tett fin busk uten nevneverdig topping. Hvite enkle blomster med gult i midten. Om frøplantene gir nokså like planter så er det helt greit, størrelsen passer jo ypperlig i krukker enten i vinduskarmen på jobb, eller på Skyggebalkongen. Hvis jeg får fram en ny farge som jeg liker, kan jeg faktisk ta stiklinger allerede i år!

Snakk om tilfeldig pangstart på prosjektet, sånn sirka en sesong tidligere enn tenkt :-)