Skyggeblomstring

Jo, det har blomstret ganske lenge her på Skyggebalkongen, faktisk i hele august til tross for en eksra somlete sesongstart. For flere uker siden gjorde jeg klar dette innlegget, som jeg faktisk glemte å publisere. Det ser nesten litt stusselig ut sammenlignet med hvordan det så ut bare et par uker senere. Så da får det vel heller bli et tilbakeblikk i dag, med en oppdatering senere.

I starten måtte jeg nemligmyse litt for å finne motiver med andre farger enn grønt.

Med nye sorter av året som dessuten ikke var merket, gikk det litt tid før jeg fant ut hva som var hva. Den gule over var en sånn. Det skulle vise seg at den kom i utallige fargevariasjoner.

I mangel av Blodbeger, fikk den blå Petunia-en ansvar for å bekle det lille espalieret.

Dette er en helt vanlig standardsort, men jeg synes blåfargen er fin.

Og i år har jeg faktisk ikke funnet en eneste lus på Petuniaen. Den ender jo ofte opp som en lusemagnet.

Knoppen nedenfor er en Ringkrage. Litt vel slengete i veksten for en balkongkasse, men ganske artig likevel med ulike fargekombinasjoner - etter hvert som den bare kom i blomst, nestsist av hele gjengen.

Lykkekløveren er derimot en gjenganger! Det er vanligvis enkelt å overvintre knollene, men for sikkerhets skyld har jeg en backup i feriehagen.

Den blir vanligvis mye større enn dette, men kravene mine er ikke så enorme så lenge den pynter opp med noen av sine vakre blader :)

Den yndige blå nedenfor var det nesten umulg å fotografere.

Den heter Gustavs Øye, eller noe i den duren, og er alt annet enn prangende med sine små blå blmster. En sånn plante som overrasker med å stikke armene sine innimellom andre planter, og finne et sted godt unna roten sin, hvor den overrasker med noen blomster. På en liten balkong er det jo litt luksus å oppdage blomster på steder hvor de egentlig ikke vokser, så denne liker jeg godt.

Legger til botaniske navn i neste bloggpost med litt mer blomsterrike motiver fra årets Skyggebalkong.

Fin ukeslutt!

Lettstelte grønne på balkongen

Grønnrennene har fulgt meg på Skyggebalkongen (nesten like lenge som takrennene... haha).

For mange år siden lakkerte jeg flere små hermetikkbokser og ble gledelig overrasket over at disse plantene jo trenger verken vått eller tørt. De trives selvfølgelig med en vannskvett i blant, men kreperer ikke av noen ukers tørke. Altså perfekt veggpryd i høyden.

I år fikk jeg avleggere av en fin sort med hvite bladkanter, og siden det ikke var noen ledige blikkbokser, fikk den hedersplassen (over).

Også Hoya (porselensblomst) trives fint i små bokser uten stell.

Litt rust er heller ingen hindring :)

Snart hekter jeg alle boksene ned for vanning, og da blir det vel fest...

Tidligere i feriehagen

Har noen bilder fra feriehagen, tatt tidligere i sommer. Det er noen trauste travere som aldri svikter, mens det meste av det som er litt spennende har det med å forsvinne (helt av seg selv) etter to-tre år.

Typisk for feriehagen er dessverre at jeg ikke har rukket over med luking i alle bed på flere år. Dermed er det mye planter på feil sted, gitt. Jeg har lært meg kunsten å ha lave skuldre i hagen, så det er (nesten) helt greit, men stadig svever det planer om hvor fint det skak bli - snart.

Den eneste nykommeren i år ser du på bildet nedenfor.

Dette trodde jeg i flere år var noe helt annet, så da første blomstringen kom i år ble overraskelsen stor. I stedet for yndige hvite eller lyseblå anemoneaktige blomster, dokket disse høyreiste lilla sakene opp. Først da husket jeg at jeg jo hadde sådd Prydsvinerot (Stachys grandiflora) for flere år siden. Kjekt å se at den trives, bortsett fra at dette var et midlertidig stopp for å sikre overvintringen.

Iris finnes det litt av i hagen, flere farger.

Denne vanlige blå har det nok best akkurat nå, for de andre sloss mot ganske heftig ugress.

Mens den store Syrinbusken med blålilla blomster råtnet på rot og måtte fjernes (det finnes et lite rotskudd som skal få sjansen til å føre slekten videre), bruser en hvit variant med "fjærene".

Jeg tror den heter Madam Leone eller noe i den duren. Dufter godt hvis nesen dyttes inn i blomsten, men ellers ikke nevneverdig. Jeg angrer ennå på at jeg ikke heller plantet den gammeldagse sorten.

Dagliljer finnes det også noen varianter av. 

Begge sortene over er fra stjålne frø. Det er vel derfor de trives bedre enn kjøpesortene i andre bed. 

Stormarikåpen vil ingen ende ta. Dette er et beskjedent utsnitt. En yndig og enkel plante, men jeg kan nok begynne å begrense den en smule...

Da er det annerledes med den vanlige plen-tusenfryden. Den vokser på et par steder i plenen, og nylig har den også etablert seg like ved inngangsdøren.

Kanskje den aller vakreste blomsten som finnes? Jeg plukker alltid inn blomstene før jeg klipper plenen, spesielt når plenen har fått rufset seg til litt og det er lenge siden sist.

Storkenebb finnes det også en hel del av i flere fargevarianter. Den har det med å etablere seg på andre steder enn der den ble plantet, men den er et kjærkomment innslag i feriehagen, lett å like og lett å begrense.

Mer fra Skyggebalkongen neste gang!

Fremlinger på Skyggebalkongen

Stille her på bloggen, men ikke på Skyggebalkongen! Etter en noe bedrøvelig sesongstart, mest på grunn av at jeg måtte så alt om igjen, har det nå vokst så det har knaket. Nesten så jeg burde sendt ut nabovarsel.

Spenniingen kom sent men godt. Flere av årets sorter er nye av året, pluss at jeg tror en av variantene var en fargeblanding. Det er med andre ord flere fremlinger på årets balkong, og det gjør det ekstra sprennende å følge utviklingen fra frøplante til blomstring.

Dessverre har jeg gått litt i surr med hva som er hva. Dermed kan jeg ikke fortelle hva som er fotografert på bildet over her. Når blomsten åpner seg blir det forhåpentligvis lettere å fastslå hva det er.

Det er ikke så verst frodig på Skyggebalkongen i år, til tross for fadesen. Jeg har vært flink med å dusje plantene, det ser ut til å ha mye større betydning en jeg trodde.

Nedenfor er et toppskudd som jeg kjenner igjen - nemlig Petunia. Den er vanligvis en lusemagnet, men hittil har lusa skygget banen, og det gjør jo ingenting.

Deretter kommer en sannsynlig kjenning:

Toppskuddet over er sannsynligvis Sommer-Azalea. Den har jeg hatt i feriehagen i mange år, men ikke i år. Gamle restefrø kan muligens sikre flere generasjoner, men kanskje kan det bli frø på balkongen i høst.

Og så en sagfliket sjarmør...

Aner ikke hva den over kan være. Jeg må nok rote fram frøposene igjen, men det blir vel lettere når jeg har sett blomsten. Tidligere år noterte jeg flittig lenge før frøene ble sådd og omtrent til snøen falt. I år finnes det ikke et eneste lite notat. Men med få sorter og lave skuldre er det jo også en helt grei balkongsesong-variant. Ta det som det kommer, og spe på med stueplanter etter behov ;)

Fin søndag kveld!

Midtsommer i det grønne

Det er midtsommer og balkonger flest har vel bugnet av blomsterprakt i mange uker allerede. Her på Skyggebalkongen ble det en uvanlig treg start i år da alt fra første sårunde tørket opp og døde mens balkongeieren var bortreist og ante fred og ingen fare. Riktignok en litt urolig fred, men troen på og nytt vannreservesystem lot optimismen råde. Det endte med at alt ble sådd om igjen, noen uker etter skjema.

I mai kunne småttisene plantes ut, også det litt etter skjema, og det hjalp ikke så mye at værgudene var svært raus med varmegradene samtidig som jeg reiste bort igjen. Denne gangen gikk det likevel bra.

Og det er faktisk noe grønt på Skyggebalkongen! Men blomstringen må jeg nok vente lenge på. De fleste sortene er dessuten nye av året, så jeg vet ikke noe om hvor vellykket noe blir, men jeg synes heldigvis vekstperioden er vel så spennende som blomstringen, så en balkongsesong blir det jo.

Ikke veldig lovende i trauet hvor det tidligere vokste Petunia, noe hvitt belegg på jorden ser litt skummelt ut, men jeg tror det skal gå bra.

Bildene ble tatt like før Sankthans. I en attpåklatt-krukke satte jeg noen små Dahlia knoller som ble med fra feriehagen. De knollene skulle jeg selvfølgelig ha tatt med etter påskeferien, Dahlia tar lang tid på å danne plante og knopper, særlig i skyggen.

Men, selv om det knapt kan ses på bildet, er det små skudd på vei opp! Sorten er ganske lav, og jeg tror den er blant de jeg har i feriehagen som blomstrer tidligst, men ja - i denne balkongsettingen betyr kanskje tidlig blomstring oktober. Uansett fint å dyrke fram noen Dahlia-spirer uten å tenke på snegler. Her på balkongen finnes ingen sånne kryp...

Nyt midtsommer! I blomsterengen, på en bugnende balkong eller hvorsomhelst det er fine dager! :)