Moderate gleder på Skyggebalkongen

Joda, det er trivelig med litt grønt, med egenproduserte planter og til og med litt blomstring. Men årets sesong er ikke veldig spennende her på Skyggebalkongen, og dermed er det heller ikke så mye å blogge om.

Litt tilfeldig ble årets Petunia blå. En helt enkel og vanlig sort, som jeg egentlig ikke hadde så store forventninger til. Den vokste og ble ganske høy, og så dro jeg til feriehagen og Petuniaen la seg ned, og da jeg var tilbake og tenkte at jeg kunne redde den noe henslengte posituren, ble den fin og frodig men uten å vise noen interesse for å bli rakrygget igjen. Har man først fått sansen for et henslengt slaraffenliv, er veien tilbake tydeligvis altfor lang.

Fargen overrasket meg positivt - den ser litt kjedelig ut på bilder, men lyser fint i sommerkvelden. Det er faktisk flere sesonger siden balkongen  var såpass fargerik.

Dessverre er Petunia lusemagnet, særlig på en overbygd balkong hvor naturkrefter som regnskyll og vindkast ikke slipper ordentlig til. Det betyr gode kår for lusa. Jeg vanner ofte for at plantene ihvertfall skal kune yppe et snev av motstand. Men nå er det hetebølge og jeg drar til feriehagen, så når jeg returnerer til balkonglivet er nok uansett sesongen forbi.

For første gang har jeg hatt Tagetes på balkongen, og den lyser opp ganske så fint. Dessverre tåler den ikke så godt tørke, og det ser ut som om blomstringen allerde er ferdig for i år (bildet er ikke tatt i dag).

Tror uansett jeg skal så noen Tagetes igjen til neste år.

Den sart rosa nedenfor tror jeg må være Atlasblomst, også kalt Sommerazalea. Den gjorde ikke så mye av seg, jeg tror faktisk at dette er den eneste blomsten...

August er egentlig en litt fin tid, for nå er det liksom ikke så mye mer man kan gjøre for årets beplantning enn å stulle og stelle litt. I feriehagen blir det riktignok mye sjauing - det bidrar neppe til årets blomstring, men legger forhåpentligvis grunnlaget for mindre luking og lykkelige planter til neste år. 

Håper du er fornøyd med sesongen der du er - det er jo ennå mange fine uker igjen - heldigvis!

Tips til Stusselig Balkongkasse

Hvis du strever med å få til en litt stusselig balkongkasse, kan jeg dessverre ikke bidra med helt konkrete tips. Men kanskje jeg ihvertfall kan inspirere litt med dette bildet av årets beplantning i en balkongkasse i feriehagen. Den fikk omtrent samme håndtering som tidligere år, men av ukjent grunn ser det ut til at alle plantene sluttet å vokse like etter utplanting. Bildet er tatt sånn omtrent 4-5 uker senere, medio juli.

Passe høyt henger de, og sure er de...

Nøyaktig hva som hindret en bugnende kasse akkurat i år vtes ikke. Jeg innrømmer at det ble igjen noe gammel jord i bunn, men det er tilført gjødsel og ny jord, og siden det er en selvvanningskasse vaskes ikke næringen ut av jorden etter et par regnskyll, sånn som kan skje med krukkene. Verken Blomkarse eller Petunia pleier å være spesielt kravstore og jorden er dessuten passe fuktig.

En blå petuniablomst lyser opp "i det fjerne", og det er også knopper på blomkarsen.  De andre tustene husker jeg ikke hva er, så hvis jeg skrur optimistmoduset opp noen hakk kan det sikkert bli storartet en gang i september... Hvis du med viten og vilje ønsker et resultat som på bildet, kan jeg tenke meg at du kommer et godt stykke ved å vanne altfor mye og hver dag.

Det gjelder å nyte både smått og stort (ellers blir det visst ikke så mye å glede seg over, haha).

Nyt helgen!

Den Luktfrie Duftskjærsminen

 For en del år siden ble jeg bløffet av hagesenteret som solgte meg en duftskjærsmin. Den ble plantet etter nesten alle kunstens regler i feriehagen, og så var det bare å vente til den lille busken fikk noen år på baken. Nok til å overøse hagen med sine flotte hvite blomster og ikke minst den fantastiske skjærsminduften.

I oppveksten stod det en sånn busk i hagen like utenfor soveromsvinduet mitt. Selv om blomstringen jo ikke varer hele sommeren, er det et minne de fleste lett tar med seg videre. Også i hovedstaden stod det i mange år en tilsvarende duftende busk like under soveromsvinduet mitt, og på varme kvelder svevde velduften helt opp til riktig etasje.

Så, skuffelsen var nok ikke akkurat bitteliten da det viste seg at busken i feriehagen faktisk var en feilvare som ikke duftet... Det er ikke så enkelt å grave opp en 4-5 år gammel hagebusk for å reklamere. Mitt eneste våpen var å aldri mer kjøpe en busk av samme forhandler. Det var nok flere enn jeg som måtte ta til takke med det visuelle.

Men - årene går, og selv om jeg fortsatt er lettere irritert over varefeilen, er det i alle fall fint med en hvit blomstervegg.

Og kanskje dukker det opp noe annet å stikke nesen inni litt senere i sesongen.

God sommer - med eller uten duft!

Tidlige gjester på Skyggebalkongen

Kan ikke huske at lusa har ankommet balkongen så tidlig som i år! Bildene er fra ca 15. juni, og jeg som pleier å si at  hvis jeg bare får juni og juli for meg selv, så kan jeg dele plantene med lusa resten av sesongen.

Petunia er og blir en lusemagnet, så det er vel ikke lov å være overrasket heller. Men litt kjedelig er det jo å se at den første blomsten skal åpne seg, men så å oppdage at den er invadert av snyltere. Ikke så mye hyggeligere er det å klippe av hele sngelen heller, men jeg tror det var lurt... Grønnsåpeblandinger med en melkeskvett eller to får andre holde på med :)

Så forresten at noen av  bladene virket litt snåle også, kanskje er det mer i vente... 

Var så heldig å få en  flott blodbegerfrøplante, og den blir nok flott etter hvert, men i år vokser selv blodbeger tregere enn vanlig. Mulig jeg har gitt røttene for tøff konkurranse med å plante flere sorter i samme krukke. Kjenner jeg den rett så skyter den vel plutselig fart - og ennå er det tross alt bare juni.

Ikke tidenes mest spennende sesong her på balkongen, men det er fremdeles håp og vel så det :).

God juli!

Stakkars georginer!

Jeg skal ikke påstå at georginene mine har følelser, men du har sikkert heller ikke belegg for å påstå at de ikke har det. Det måtte bli juni før de ble plantet ut, og jeg er nesten litt flau over at jeg så treg i år.

Samlingen er forresten blitt litt mindre, år for år. Jeg sår ikke lenger georginer selv om jeg hver høst tar frø - nettopp fordi jeg jo godt kan tenke meg å så noen nye sorter. I en feriehage nytter det ikke å deadhunte, det blir alltid mange blomster som går i frø, og de frøene spirer vanligvis superlett. Det morsomme er å vente på dden første blomsten fra en ny frøsådd plante, for det kan bli nesten hva soom helst i både farge og form.

Når knollene hentes ut fra råkjelleren rensker jeg dem for litt av den gamle jorden, på jakt etter nye skudd. Det dukker som oftest opp et drøss av skudd, og mens jeg resker så deles noen ganger knollen nærmest av seg selv. Nå som samlingen har krympet er det jo bare fint å lage noen flere planter. Jeg har noen favoritter hvor jeg gjør en ekstra innsats for å dele knollene, selv om de ikke er så store at de bør deles.

Også de gamle Sibirvalmuene er blitt færre. De vandrer sørover, og dessverre betyr det at gruppen forflytter seg inn mot en plen som klippes. Det er noen igjen, og akkurat i å har jeg gleden av å se dem i blomst. Blomstene er både voldsomme og grasiøse, men det altså knoppene jeg synes er tøffest. De tøffeste knoppene i hele feriehagen, faktisk :)

Apropos krympende volum, årets såpotter er et nokså beskjedent skue sammenlignet med de kassene som pleide å stå på trammen. Fire-fem potter + et par som ble med fra hovedstaden. Enkle greier som blomkarse, sommerazalea og petunia. I år droppet jeg å så inne i feriehuset, men siden det meste kunne sås på friland lot jeg dem bare stå ute. Enklere med vannehjelp fra naboen ble det også, men jeg tror nok at overgartneren fikset vanningen greit nok.

Nå skal det lukes, og om ikke lenge får jeg se hvordan småttisene har greid seg alene i et par uker på Skyggebalkongen.

(Og - JA, dette innlegget var noen uker gammelt, gitt. Jeg glemte visst bare å poste det, hehe)