Vinterstenging i feriehagen

Jeg er innom feriehagen for å ta et definitivt farvel med sesongen.

2016 ble ikke noe jubelår, men når jeg tenker meg om får jeg nesten tåle det. Det har jo vært mange gleder tidligere år, kanskje dette året rett og slett var en påminnelse om at en feriehage på selvstyr faktisk ikke kan tas for gitt? Plantene kan uansett ikke bebreides for at sommerferien ble en eneste lang regnbyge. De kan heller ikke klandres for at både snegler og rådyr har spist langt mer enn sin tilmålte del. Litt svinn regner jeg jo med hvert år, men ikke så mye som i år.

Ennå er det noe restblomstring i hagen. Selve bedene er overgrodd av gresstuer, brennesle og skvallerkål - 6 uker uten annen oppfølging en plenklipp takket være uunnværlig nabo var ingen vellykket oppskrift. Jeg skal nok luke litt mens jeg er her nå, men hittil har dessverre ikke hagen hatt prioritet - det er mye som skal ordnes også innendørs.

På bildet over ser du Geranium 'Crystal Lake', den har jeg hatt i noen år og den vokser på en sjarmerende måte ved å ikke lage en typisk tue, men heller breie seg generøst utover. De relativt store blomstene blir som små juveler tilsynelatende uten å vedkjenne seg at de alle har felles rot.
 

Jeg har skrevet en del om mitt forsøk på oppstammet Syrinhortensia. Som du ser av bildet over er ikke prosjektet særlig vellykket, nei. Sist vinter ringbarket rådyrene planten som da faktisk hadde opparbeidet seg en nokså stor krone. Ringbarking betyr jo den visse død, men nye skudd kom fra basis. Nå har rådyrene skrapt all barken av hovedskuddet igjen, og den på bildet er nå den friskeste med noen tufsete bladrester i toppen.

Jeg vet jo ikke at det er rådyrene, men tviler sterkt på at det er naboen...

Årets georgine-eventyr fallerte allerede i juli da sommerstormen la hovedbedet flatt før plantene kom i blomst. Andre steder i hagen står litt lavere sorter som har greid seg bedre, men heller ikke de rakk å blomstre nevneverdig da jeg var innom sist. Nå vaier høstbleke vidundere i den kjølige brisen. Det er godt å se at det er liv, men det blir ikke så mye å plukke inn når fargene allerede er nesten borte. Noen planter står faktisk fulle av knopper, men veldig mange sorter ser ut til å ikke ha blomstret i det hele tatt i år. Jeg har forlengst skrudd av fortvilelsesbryteren, og forstår at det beste jeg kan gjøre er å redde inn knollene og håpe på bedre vær til neste sommer. Bokstavelig talt.

Rosa Rugosa 'Hansa' har enkelt flotte blomster nå. Fargene er helt topp, blåstikket skyldes årstiden og at dagslyset er litt under pari. Det er ikke vanlig med så fin blomstring i oktober, så jeg fryder meg litt ekstra over det.

Også tuene med Gressløk blomstrer - jeg tror jammen at det er årets tredje blomstring. Selv om jeg så smått angrer på at jeg plantet Gressløk ut i flere av staudebedene, er det en sjarmerende plante. Hvorfor jeg angrer? Det får jeg komme tilbake til en annen gang.

Det er litt trist når hagesesongen skal avsluttes. Heldigvis er det tørre og relativt varme dager, så jeg kan kose meg med en kaffekopp i hagen, noe det jo ikke ble så mange muligheter til i sommer. Det gjelder å gripe og nyte de små øyeblikkene, de er der ennå, for snart stenges årets sommer for godt.

Fin sndagskveld!