Aller siste rest

Jeg er innom feriehagen for å klargjøre for vinteren. Regnet har gitt seg, men istedet blåser det godt - og jeg synes fortsatt at det er triveligere med hagearbeid om våren - men snart er vi jo der igjen ;)

Årets høst er usedvanlig mild, og aldri før har jeg reddet inn georginene så sent som 7. november. D.v.s. ennå gjenstår det et par dager med oppgraving av knoller.

I feriehagen er det litt restblomstring her og der. Ikke noe prangende akkurat, men går man nært nok finnes det enkelte blomster her og der. Og i hagen går man selvfølgelig riktig så nært :)

Petunia blomstrer fortsatt, men pussig nok er alle gule. Tidligere i år var det mye rosa i denne krukken...

Og min tapre Primula, den som har blomstret i flere omganger helt siden januar, ja den blomstrer altså i november også :) Jeg har nå tipset den om at den godt kan ta seg en pause, og så kan vi heller sees igjen til påske...

Restblomstring på Klokkebusken er ikke så uvanlig sent på høsten. Den største forskjellen står nok insektene for - de er borte vekk.

I feriehagen finnes mange slags Storkenebb. Denne har kjørt hardt i hele sommer og jeg var litt overrasket over at den fortsatt er relativt blomsterrik.

Dvergslirekne pynter fortsatt opp. Kanskje en anelse blek om nebbet, men uansett et gledelig innslag i høsthagen..

Og så, selveste superblomstreren i november, Blodbeger. Og jeg som trodde at dette er en varmekjær plante. Det har vært nesten nattefrost i høst, og akkurat nå blåser det kuling, men Blodbegeren er i august-humør. Og da blir jo jeg også det, ihvertfall i noen sekunder.

En svært avsluttet Stormarikåpe, ja, men se - det titter faktisk opp noen friske blomster inni der! Er det ikke late bloomers de kalles...? ;)

Syrinhortensiaen blomstrer fortsatt. Jeg hadde vel regnet med litt mindre hvitt og litt mer brunt, men nei da. Midt i blesten ser det ut til at den nekter å gi slipp på sesongen.

Enda en Storkenebb pynter opp, dog med en eneste blomst. Og vi vet jo alle at enslig blomst gjør ingen sommer - men definitivt en triveligere høst!

Georgnebedet er definitivt klart for innhøsting. På sensommeren la stormen Lena bedet flatt, men naboen har vist bilder som viser at ihverfall en del av plantene tok seg litt opp igjen. Nå skyter en eneste blomst i været, som om den har stått der og ventet på at jeg skulle komme tilbake til feriehagen.

- Se, jeg greide det! Jeg har ventet, og nå kan du plukke meg inn sånn at du har et sommerminne på stuebordet de dagene du er her.

Som sagt, så gjort. Aldri var vel en georgine vakrere!

God helg!