fredag 30. september 2011

Høstrydding på balkongen



Selv om overraskende mye fortsatt ser grønt og fjongt ut på Skyggebalkongen, er det etter hvert endel som definitivt kan kastes.

For eksempel har Bacopaen på veggen forlengst takket for seg. Det er nesten den eneste planten som kan sees nede fra gateplan, og de fleste tenker sikkert at der oppe bor det noen som ihvertfall ikke har forstått hvordan man skal stelle en plante. He he. De har sikkert litt rett, men jeg synes jo ikke at denne visne saken er helt representativ for min planteglede, da :-)

Bacopaen var egentlig ganske fin på veggen i sommer. Den har blomstret bra, vokst seg mye større enn den først var, men den har også virket veldig tørst, og litt humørsyk. Mellom blomstringstoktene har det vært noen uker uten en eneste blomst. Det henger vel litt sammen med mine turer til feriehagen. Og det er i så fall tilgitt, for det var fint mulig å vekke Bacopaen til enda en blomstringsrunde. Og enda en.


Det beste av alt er at den ikke har drysset noe særlig ned på de andre plantene. Massevis av små blomster har tørket opp, men enten har de ikke falt av eller så har de ventet til de har blitt mini-mini-små og fløyet avsted med vinden.

Nå er historien altså over. Planten ble kastet i dag. Men noen bilder av vakker, vissen veggpryd må man vel kunne unne seg :-)

Se alle innlegg med etikett Bacopa her.

søndag 25. september 2011

Akershus festning

Jeg hadde nesten lyst å kalle dette innlegget for Krig og fred og sånn. Festningsverk forbindes jo lett med militært forsvar og selv om bygningene har historisk sus og arkitektonisk er mye mykere enn det meste som bygges i vår tid, er det det militære som preger området. Planter derimot forbinder de fleste med fredeligere greier.

Beplantning ved festninger er jo ikke så uvanlig, men de nevnte kontrastene gjør inntrykket ekstra sterkt - ihvertfall funker det sånn på meg.

Nå er jo sommeren på hell og vel så det, og kanskje er det dårlig gjort av meg først nå å vise bilder tatt på Akershus festning midt i august. Men vi får snu på det, og si at dette er et tips om hvor du helt sikkert vil finne flotte bed i 2012...
Bedet kommer du raskest til fra hovedporten (den med broen mot øst), istedet for å gå mot gardistene, tar du til venstre. Bygningene er ikke så store og det er begrenset hvor mye feil du kan gå.
 Jeg var mer opptatt av helheten enn hver enkelt plantesort, så jeg noterte ikke hva som vokser i bedene. Men Cosmos/pyntekorg er ihvertfall lett å kjenne igjen. En slags Begonia som kanting, og et par sorter til som jeg ikke kjenner så godt fra før.
 Det eneste som manglet var et par parkbenker sånn at man kunne satt seg ned litt. Det var mange turister som foreviget beplantningen, de ble sikkert like overrasket som meg.
Langs bygningene mot Karpedammen er det også fine bed, Pyntekorg igjen, kombinert med noe som minner om Vakkerøye av noe slag. Så utrolig hyggelig det blir med noen planter, godt at forsvaret har skjønt det! :-)

 Ha en flott uke!

tirsdag 13. september 2011

Revebjelle - rastløs gjest i hagen

Revebjelle (Digitalis) er en av sommerens favorittgjester i feriehagen. Jeg skriver rastløs gjest fordi den dukker opp på nye steder hver gang, og akkurat det synes jeg gjør hagen enda mer levende.

Revebjelle er 2-årig, dvs den første sesongen lager den en nokså frodig bladrosett, og året etter kommer blomsterstilken med alle de flotte klokkene. Og så er den borte.

Det er spennende å finne nye rosetter hver sommer, og å vite at det sannsynligvis blir en flott blomst der neste år. Det er også litt artig at rosettene ofte kommer på steder hvor jeg aldri ville funnet på å plante dem. Kanskje veldig nær en stenhelle, eller på grensen til plenen sånn at den sannsynligvis blir kvestet av gressklipperen før sesongen er omme. Men jeg lar Revebjellen bestemme, det er jo nettopp denne tilfeldigheten jeg liker med den, og bare en sjelden gang flytter jeg en rosett.

Den finnes både som rosa/lilla (D. purpurea) og gul (D. lutea), og sikkert også flere hagesorter. Jeg tror mine er av den ville sorten. I sommer kom jeg over den mutasjonen som sees på det første bildet. Har lest om at de øverste klokkene en sjelden gang kan vokse sammen, og da blir det jo et heeelt spesielt syn. Kanskje ikke noe du ville kjøpt på hagesenteret, men du verden så fascinerende å studere denne! Jeg så at dette hadde skjedd  med et par til, så kanskje frøene kommer fra samme plante? Har ikke sett dette tidligere år.

Hver plante produserer et stort antall frø, som noen ganger havner langt fra morplanten, og dermed dukker det opp nye rosetter på de rareste steder. Selv om jeg har 4-5 blomstrende planter hvert år, blir det sjelden noe større antall nye, så noe problem er denne spredningen definitivt ikke. Avblomstrede stilker kan jo dessuten skjæres vekk. De nye rosettene er lette å røske vekk; noen ganger har jeg faktisk skadet dem når jeg har lukt i bedet like ved.

Digitalis er ikke så kravstor, men bør ha litt næring og tilgang på fukt for å bli flott. Sol og halvskygge går like fint, og jeg synes den har vært spesielt dekorativ når den har vokst under den 95 år gamle svarthyllen min, som har så fin skrukkete og mosebelagt bark.

Planten er giftig, men jeg har aldri hørt om noe tilfelle av forgiftning.

mandag 12. september 2011

Brå slutt på løkspisingen!

Bare et kort innlegg her i dag. Jeg hadde nemlig nylig en herlig a-ha opplevelse i matbutikken!

Ja, jeg ruslet altså rundt i butikken og fikk plutselig se de flotte nektarinkurvene! Kurvene har man jo sett mange ganger før, men så var det dette med å ha fokuset på rett sted.   Og nei, jeg har ingen planer om å så noe i plastkurven - såkar har jeg nok av.

Er du med? På brøkdelen av et sekund hadde jeg bestemt meg for å spise ihvertfall en sånn kurv annenhver dag. Kanskje så lenge butikken selger nektariner i akkurat sånn forpakning, faktisk.

Er du med? I så fall forstår du jo at dette blir mye smartere enn å spise løk.

Ja, dette innlegget er i høyeste grad både hage og balkongrelatert, men jeg er kanskje litt vel kryptisk i dag. I så fall kan du friske opp med innlegget om løkstrømpen.

Ha en flott uke! :-)

lørdag 10. september 2011

Mine feriehageroser

Jeg har bare tre roser, så er det sagt. Altså verken roseerfaring eller mange fristelser å by på. Men de få jeg har synes jeg er flotte på hver sin måte, og jeg har grublet litt på om jeg skal utvide med et lite rosebed etter hvert. Roser greier seg jo så bra uten altfor mye stell, og det finnes så utrolig mange flotte varianter.

Bilder av kun blomster gir jo ikke et korrekt inntrykk av hele planten, men sånn ble det i alle fall :-). Bildene er tatt i juli.

Først ut er Rosa rugosa 'Hansa'. Den har stått her "i alle år". Sorten sprer seg nok mindre enn den som er svartelistet. Her har den stått på to steder i minst 30 år, og kun på det ene stedet har den breiet seg litt. Men må legge til at den har vært helt overlatt til seg selv. Blomstene har en fin duft og hver sommer tar jeg noen inn. Den remonterer bra, men jeg er ikke flink til å klippe bort det som er avblomstret, så helhetsinntrykket svekkes jo litt etter hovedblomstringen. Jeg liker det litt buskaspreget den har, og synes den passer fint i en hage som ikke er altfor striglet.

Neste er Rosa Blaze 'Superior'. Den har også mange år på baken, i alle fall 30 om ikke mer. Den var vanlig for noen tiår siden, men tror ikke den er i handelen lenger. Dette er vel en klatrerose som blir 2-3 meter høy, og med mange blomster på hvert skudd. Klipper vekk vissent et par ganger hver sesong, og den kan godt holde det gående til frosten kommer. Plukker den gjerne inn, selv om den drysser nokså fort. Den har aldri blitt bundet opp, og det har jeg tenkt å gjøre noe med. I dag står den i enden av den Forsythia-rekken som jeg skal fjerne, der får den jo god støtte av naboene, så når de fjernes må jeg vel få opp et espallier. Jeg har skåret den nesten helt ned bare én gang for et par år siden. Var spent på hvordan den ville takle det, men det var ikke noe problem. Er litt spent på hvor gammel den kan bli.

Siste ut er Rosa 'Sommer- märchen', dette er en kryprose/markdekkerrose og er den eneste jeg har plantet selv. Den har etablert seg fint og har trosset flere ekstremt kalde vintre med barfrost selv om jeg typisk nok ikke har plantet den dypt nok. Den var tenkt som bunndekke mellom busker, jeg tenkte at den ville få nok sol før buskene får alt bladverket på plass, og at buskene etter hvert som de blir større, vil slippe til mer lys nede ved bakken. Busker blir jo gjerne større enn man tror, så rosen har det litt trangt, men det løser den ved å bane seg vei et godt stykke oppover på jakt etter sollys, med det resultatet at blomsterklasene pynter fint opp i nesten en meters høyde. Jeg ble ganske overrasket over hvor vid en eneste kryprose kan bli! Den tåler dessuten vinteren helt utmerket - riktignok i H2, men med ganske tøffe vintrer hvor bl.a. en busk like ved har blitt svidd nesten ned til roten av kald vintervind. På 'Sommermärchen' er det derimot bare noen få av de aller ytterste kvistene som klippes bort hver vår.

Jeg har også prøvd Rosa 'Pink Fairy' i krukke i feriehagen, men jeg bommet stygt med overvintringen. Det finnes endel roser som kan trives i krukke hvis de får noen soltimer og beskyttes om vinteren, det burde gå greit også på en balkong eller terrasse med noe mer sol enn jeg har her på skyggebalkongen.

torsdag 8. september 2011

Krampetak på balkongen

Jeg må innrømme at jeg liker høsten veldig godt, mørke kvelder men likevel grei utetemperatur. Litt regn er også helt topp, men selv jeg er forlengst mettet på det opmrådet for i år. Men noen ganger skulle jeg ønske at det var enda en årstid mellom sommer og høst, for sånn som det er nå, sammenfaller jo det jeg liker med høsten med det jeg ikke liker med sensommeren. Det er nemlig nå at følelsen av at slaget er tapt, fester seg. Det ble ingen superfrodig oase på balkongen i år heller. Mye er dessuten vissent, og det jeg ikke har byttet ut nå blir nok neppe fornyet heller.

Men et unntak i dag; kjøpte med meg en Alpefiol (Cyclamen) fra matbutikken. Knall røde blomster og varigert bladverk - jeg kunne jo ikke bare gå forbi den! Kroner 29,-. Stor og tett er den også, og jeg har nettopp pottet den om. Røttene var helt flotte - jeg kom nesten i junistemning!

 Det er kanskje litt optimistisk å plante noe i næringsrik jord nå som det ikke er mange ukene til nettene blir vel kalde, men det ga meg et bittelite håp om at sesongen jo ikke er over enda! Så etter noen runder med beundring, begynte jeg å frisere og knipe noen av de andre plantene. Dvs - én ble til og med kastet, så akkurat den friseringen ble jo litt drøy.

Det er håp - finner jeg fram noen varme gensere og pledd, så kan det nok bli flere hyggestunder på balkongen i høst.

lørdag 3. september 2011

Feriehageprosjektet som snek i køen

Jeg hadde flere konkrete prosjekter i feriehagen i sommer, men det blir jo ikke alltid som man hadde tenkt. Nå kan jeg kanskje skylde litt på kuling og regn (men aller mest på meg selv) - dagene suste i alle fall av gårde med vinden, og plutselig måtte planting av alle sådde og innkjøpte planter rykke helt foran i køen. Det ble jo en del potter i løpet av sesongen, men akk - ingen bed å ha dem i.

Jeg har en nokså romslig plen med nokså mye sol, og "lite vind på gode dager". Langs den ene lengden går et solid gjerde, og her har jeg fra før en buskrekke med diverse stauder i forkant. De nye bedene er egentlig en utvidelse av staudedelen av det lange bedet. Plenen har jeg på sikt tenkt å fjerne helt, for å lage til en sittegruppe med mange bed og stier rundt omkring. Og ja, jeg har laget flere skisser, men innser at det er en nokså stor jobb når jeg jo er på stedet maks 3 ganger i løpet av sesongen og ikke nødvendigvis så lenge om gangen. Så det vil nok ta noen år å komme i mål. Denne gangen ble det avvik fra planene allerede ved første spadestikk. Hva skal man vel med planer? Jeg tror faktisk den nye planen blir bedre, med mindre jeg finner på enda flere avvik neste gang. Det blir i alle fall mange flere bed enn jeg har planter til, og jeg vet heller ikke helt hva jeg skal ha hvor. En drømmesituasjon for en hageglad, er det jo egentlig :-)

Når jeg planter, prøver jeg å ta hensyn til hva hver plante liker av lys, vann og jordtype. Det blir jo aldri perfekt, men det er greit å ha en viss tanke rundt dette (særlig når noe ikke lykkes). Da må det leses litt, men når panikkgraving og -planting nærmer seg, går det som det må gå, fort og gale i to nye kaosbed...

I de nye bedene er det bl.a. dagliljer, høstfloks, flekktvetann, purpuralunrot, klematisakeleie, lerkespore, geranium, stjerneskjerm, orientkongslys, nattfiol og duehode. Også noen rester av sommerblomster. Og en pose fylt med diverse stauderøtter fra Marios hage - tusen takk! Og sikkert noe jeg ikke husker.

Jeg har tidligere brukt både duk og aviser i nye bed, men er kommet til at det er mye raskere å luke når jorden kan krafses i uten å ta hensyn til fremmedelementer. Ja til fri jordkrafsing! Så denne gangen har jeg bare snudd torven, og så får jeg ta en opprydningsrunde i høst. Jeg tok selvsagt ikke bilder etter at jobben var gjort, men siden mange planter er små gir det bedre dokumentasjon for min egen del å se pottene.

Mer fra feriehagen i tiden framover. God helg så lenge!