I juni kom jeg meg endelig til en blomsterbutikk for å kjøpe ny vannkanne til Skyggebalkongen. Tuten brakk av på den gamle for flere år siden, og vanningen ble dessuten litt tidkrevende fordi kannen var nokså liten. Spesielt før avreise til feriehagen drukner jeg alle krukkene, og da ble det adskillige turer til og fra kjøkkenkranen. Nei, på en to kvadrat stor skyggebalkong har det aldri vært aktuelt med opplegg for hageslange ... :)
Butikken kunne tilby flere fargevarianter, og først grep jeg den knall rosa fordi jeg tenkte at balkong skal være glede og farger og masse liv, da skal jeg ikke ha det på meg at jeg ikke dristet meg til noe annet enn svart vannkanne. Men, så tenkte jeg at med knall rosa kanne og i verste fall to blasse blomster, vil jo kannen bli midtpunktet. Og, ja, her på Skyggebalkongen er det tross alt plantene som skal ha rangen. Så jeg satte den rosa fra meg, og grep en grønn i stedet. Men, før jeg kom meg til kassen tenkte jeg at nøyaktig samme farge som alt det grønne på balkongen var vel nesten like kjedelig som ingen farge i det hele tatt? Så, jeg hastet tilbake til reolen og byttet til en blå. På vei hjem var det muligens noen som tenkte at han der er jammen ikke særlig vågal, så godt voksen og ennå klamrer han seg til guttefargen...
