Georginer på balkongen

 I år finnes det nok en gang Georginer, eller Dahlia, på Skyggebalkongen. I mange år har georginene vært signaturplante i feriehagen, og du finner mange innlegg her på bloggen fra tidligere sesonger (dette er faktisk innlegg nr 67!). Også på Skyggebalkongen har det vært georginer før, et litt snurrig prosjekt i 2013 med ikke mindre enn 15 planter. De ble lange og slengete og gjorde seg fortjent kategorien «Slynggeorgine», men greide ikke å lage blomster før vinteren kom. Jeg trodde det var for lite lys her i skyggen. Med sine mexikanske gener, elsker planten tross alt sol og varme.

Fra kjøpefrø i fjor.

I fjor dristet jeg meg til å så frø igjen, kjøpefrø som lovet planter med nokså moderat høyde. Lave georginer kommer raskere i blomst, så jeg ville prøve. Og jeg ble gledelig overrasket av frodig bladverk og blomster mens det ennå var sommer! Det eneste som var litt kjedelig var at bildet på frøposen avslørte hvordan blomstene ville bli. Hvite. Ikke fullt så spennende å vente på at blomsterknopper skal åpne seg når resultatet allerede er kjent...

Balkongsesongen 2025 er åpnet

I'm back! Fjoråret ble så som så her på balkongen. Basert på manglende interesse, null energi og dessuten etter hvert en nokså tafatt gjeng med frøplanter, kunne jeg nesten ikke forvente stort mer.

Priklingen av det som faktisk spirte bestod av å dele en tettpakket såpotteklump i to for så å presse de to halvdelene ned i hver sin nye potte. Flere titalls spirer i samme priklepotte og nesten ingen ny jord er ikke akkurat noe genialt sjakktrekk. Én ting er at det ble trangt om plassen, men enda verre var det at jorden naturlig nok tørket ut i en fei.

I år har heldigvis gleden kommet så smått tilbake. Det skulle riktignok bli 16. mai før jeg ryddet balkongen klar, men skitt au, sesongen er ennå ung.

Enten glemte jeg å rydde her i skyggen i fjor høst, eller så har skjæra vært en flittig gjest i vinter. De har vel aldri vært så mye jordsøl her. Den er rask med å kaste rundt på tørr jord etter at plantene har takket av. Noen få ganger har det skjedd på forsommeren, mens sarte små frøplanter ennå jobber iherdig med å dekke jorden. Heldigvis er ikke skjæra et stort problem. Og jeg som er skånet for både rådyr og snegler skal vel uansett passe meg for å klage...