lørdag 29. mars 2014

Vårløsning på kontoret

Ja, jeg er en kontorhager. Når skyggebalkongen blir for skyggefull, og feriehagen for langt unna, er det solrike kontorvinduet mitt godt å ha. En liten reservehage som jeg kan studere nesten hver eneste arbeidsdag.

Og nå er kontorvindusesongen definitivt i gang!


Jeg har tatt med mange Petunia frøplanter hjemmefra. Det ble så bra spiring, at det blir nok til to balkongkasser på jobben. De på bildet er ca en tredjedel av beholdningen. Jeg er spent på blomsterfarger siden dette er frø fra en hybrid som trivdes på Skyggebalkongen i fjor. Frø fra hybrider blir vanligvis ikke som morplanten, og når jeg planter to kasser fulle på jobb, har jeg ypperlig anledning til å følge utviklingen og kanskje lære litt om hvilke fargeavvik som dukker opp.


Jeg har flere kontorgeorginer (Dahlia contorus) som jeg har skrevet om tidligere (se knappen "Kontoret" øverst på bloggen). Det har vært noen utskiftninger da den gamle gule ble gitt bort. Knollene ble satt tidlig i år, første uke i mars, men trengte bare en uke på å sette skudd. De to bakerste er rosavarianter fra gamle kjøpefrø som ble sådd for et par år siden. De to i front er fra fjorårets store Dahliaprosjekt her på bloggen. Jeg overvintrer alltid krukkegeorginer i den jorden de har stått i, og da jeg gravde opp de to fra prosjektet, var det nesten ingen knoller der, til tross for at begge blomstret i fjor. Jeg ble derfor overrasket over at Dahlia 'MarJe' kom med to skudd etter bare en uke! Dahlia 'ElseT' har derimot ikke tittet opp ennå, men hun får et par uker til. Kontorgeorginene pleier å blomstre allerede i slutten av mai, kanskje det blir ennå tidligere i år siden jeg tjustartet litt med drivingen...


Sist men ikke minst - det vokser også Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineus) på kontoret. Den har nå overvintret for andre gang, og jeg har omsider pottet den om i ny jord. Da den ble klippet ned satte jeg stiklinger, og de ser ut til å greie seg bra. Og det er bra, for planten som ble pottet om har ikke kommet med et eneste nytt skudd. Jeg begynner nesten å lure på om jeg har kastet den ene planten det var liv i, og pottet opp en av de døde...

Tiden vil vise - det er mye å se fram til på kontoret :)

God helg til deg!

mandag 17. mars 2014

Enda mer voksekraft fra i fjor

Når jeg prøver å få oversikt over fjorårets fotofangst, dukker det gjerne opp før-og-etter bilder. Ett bilde tatt av en nyplantet sak mens det ennå var tidlig sommer, og så samme plante igjen om høsten. Noen ganger forstår jeg ikke hvor voksekraften kommer fra, er det spesielt gode månefaser i feriehagen, mon tro? Eller er det Helene som gjødsler? ;)

En sånn plante var Forglemmegeisøster 'Silver Heart' (Brunnera macrophylla), tror den kom i posten fra gardenliving.no.


Det første bildet er tatt 9. juli. Da var det nye Månebedet omsider klart, og det ser jo himmelsk ut med åpen jord.


Neste bilde er tatt i oktober - tolv uker senere. Den har vokst seg til, kan man vel si. Fargen ser litt annerledes ut, men jeg tror det skyldes lyset og årstiden. Jeg er egentlig mest begeistret for vanlig grønt bladverk, men har jo etter hvert innsett at normalen kan brytes på utvalgte steder i hagen.

Nå er jeg spent på hvor stor denne blir i år. Setter den sideskudd, tro? Kupper den hele bedet? Bør jeg allerede nå se meg om etter en alternativ plassering for nye planter etter deling? Å teste ut steder i hagen med ulike forhold er jo ikke så dumt. Jeg tror jeg leste at den sprer seg mindre enn den rene arten, men et frodig bunndekke blir det i alle fall.

Ha en fin, ny uke!

fredag 14. mars 2014

Fantastisk voksekraft

Det våres i vinduskarmer, på kjøkkenbenken og kanskje ute på Skyggebalkongen også, selv om det ikke er så lett å oppdage ennå. Den siste uken har småfuglene holdt formiddagskonsert, og solen har varmet litt der hvor den har sluppet til. Her i skyggen ble det lite varme, for å si det sånn, men vi er ved godt mot, løkpottene, skjæra og jeg.

Midt i all denne yre vårfornemmelsen stoppet jeg opp ved et av fjorårets mange foto fra feriehagen. Ja, det er sånn at når våren melder sin ankomst blir det også hektiske tilbakeblikk for liksom å oppsummere, planlegge, huske hva jeg glemte og alt som har å gjøre med planlegging for hage og balkong. Tilbakeblikk som jeg jo skulle bruke vinteren til. Det er noen hektiske uker.


Men altså, i fjor sådde jeg Duftskumblomst (Tiarella wherryi) i feriehagen. Det ble et par spirer, og på sensommeren pottet jeg om en liten tass. Stor var overraskelsen da jeg kom til feriehagen utpå høsten og fant en blomstrende plante av ganske solid størrelse! Så stor og blomsterrik allerede første sesong, selv om stauder jo gjerne venter et år før de blomstrer for første gang. Med en så lykkelig plante i hagen, gjør det ikke så mye at det bare ble én. At den ser ut til å savne litt næring i den trange potten er ikke så rart. Duftskumblomst er fin i gruppe, dekker bakken godt og som du ser sparer den ikke på blomstringen. Nå er jeg spent på hvordan den likte vestlandsvinteren :)

Her i byen, i vinduskarmer og på kjøkkenbenk, fant den store våronna sted for en ukes tid siden. Alle Pelargoniumer ble pottet om og klippet ned (de fleste ser nokså døde ut, men de fortjener en sjanse), en god del frøplanter ble priklet (og flere skal det bli), og ikke minst - 4 inntørkede Georgineknoller som aldri rakk å blomstre på Skyggebalkongen i fjor, er lagt i jord. De hadde skrumpet inn såpass mye at jeg like godt satte alle 4 i samme store potte. Hvis én greier å sette skudd, blir det sprudlevann og korpsmusikk på balkongen!

Også kontorgeorginene (Dahlia contorus) er nå pottet opp, et par uker tidligere enn jeg pleier. Det skjedde for en uke siden, og i går var det allerede et skudd på vei opp! Enda jeg ikke oppdaget noen skudd da jeg var kontorgartner. Dahlia 'ElseT' og Dahlia 'MarJe' hadde forresten nesten ikke satt knoller, så jeg er litt usikker på om de orker en sesong til.

Noe som derimot er helt sikkert, er at sesongen er godt i gang! God helg!

onsdag 12. mars 2014

Jubileum som forsvant

Da jeg hadde mini-mini-frø-giveaway i januar trodde jeg at det kunne markere bloggens 3-årsjubileum. Men så viste det seg at jeg var altfor tidlig ute siden første innlegg ikke traff internettet før 24. februar 2011. Og nå har jeg altså glemt hele greia! Vi er jo snart halvveis i mars! :)

Så istedet for bobler i glasset og høy sigarføring (usj!), blir det en kort kommentar om den rare statistikken. Jeg regner med at de fleste bloggere følger litt med på statistikk, ihvertfall i starten, og etter hvert kanskje litt mer sporadisk. For en balkong- eller hageblogg er det ikke nødvendigvis så viktg å  få flest treff i hele verden, vi skriver jo vel så mye for å pleie egen interesse.


Det har likevel vært litt interessant å se hvordan enkelte gamle blogginnlegg ser ut til å ha et langt liv, gjerne de som er sesongrelaterte. Innlegget mitt om lettstelte balkongplanter fra 2011 topper fortsatt listen over sidevisning pr uke hver vår - årets klatring har bare såvidt startet.

Denne vinterens store gåte er imidlertid hvorfor innlegget "Høst i feriehagen" fra sist oktober i hele vinter har knust alle andre blogginnlegg - og fortsatt gjør det. 602 treff siste uke for et halvt år gammlet innlegg "makes no sense". Jeg har heller ikke funnet at noe nettsted har lenket til nettopp dette innlegget, det kunne jo ha forklart trafikken. Jeg finner ingen annen forklaring enn at det må være dataprogram (web crawlers, spam kommentar skript etc) som skrur opp besøkstallet, og ikke reelle lesere. Men hvorfor i all verden har de programmene lagt sin elsk på nettopp dette ene innlegget?

Nei, statistikk er ikke viktig og sikkert ikke verdt grublingen. Gleden ved å blogge og å dele er langt viktigere. Og jeg er fortsatt glad :)

lørdag 8. mars 2014

Bøllefrø på balkongen

Sesongen har ikke startet her på Skyggebalkongen, men likevel er det stor aktivitet. Jeg satte ut noen krukker med løk i høst, og så står det noen såkar der til stratifisering - tok forresten inn noen av dem for spiring i går.


Men altså, bøllefrøet som står for aktiviteten er en skjære som har regjert på balkongen i hele vinter. Krukkene med løk er nok uhyre spennende, og jord er kastet ut av krukkene på leting etter mat, eller leter skjæren heller etter glitrende skatter? Jeg burde lagt over agrylduk for å hindre disse gravearbeidene, men så langt kom jeg aldri.

En stakkars liljeløk har blitt gravd opp flere ganger, men skjæra lar den ligge igjen oppå jorden. Kanskje den ikke smaker særlig godt? Jeg gravde den ned igjen senest i går. Løken ser ganske medtatt ut stakkars, det spørs vel om det er liv i den. Kanskje skjæra bare har gravd opp en død løk - for å rydde litt i krukken? Det ligger enda en løk i samme krukke, men den har fått ligge i fred. Det er uansett litt slitsomt med en gartnerassistent som roter så mye.


Det finnes en eneste løkspire i en av de tre krukkene. Spiren kom tidlig i vinter, og har fått stå i fred, men jorden rundt har gradvis blitt fjernet. Jeg må nok fylle på med mer jord.


Bøllefrøets etterlatenskaper på balkongbordet vitner om at den har flyttet inn. Jeg har prøvd å ta bilde av skjæra når den er "hjemme", men den er vàr for bevegelser bak vindusglasset og flyr avsted før jeg får knipset. Den har tydeligvis også tilhold på balkongen over gaten, en etasje opp. Der bor en annen planteglad, som nok også har en del krukker stående ute. Jeg tenker nok at skjæra er glad for at det finnes planteglade balkongfolk i området, og den vet nok nøyaktig hvilke balkonger det er verdt å lande på.

God helg til alle med og uten vinger!

tirsdag 4. mars 2014

Hei! Hei-hei! Her! Heia!

Hver morgen er det en fryd å stikke innom kjøkkenet. Der står det 3 såkar, alle med en herlig gjeng frøplanter som knuffer og dytter og vil ha plass. De vil ha mer lys også. De strekker seg litt, men hei - hvor er lyset?

Ennå er det så tidlig i såsesongen her hos meg, at timeren ikke er koblet til. Det vl si, enn så lenge er det jeg som er timeren. Hver dag starter med en tur innom såkarene for å tenne lysstoffrøret over kjøkkenbenken. Jeg kunne vel ha kalt kjøkkenet for barneværelset i disse tider, for det er jo nesten som om de jubler når de "ser" meg. De sloss vel litt om oppmerksomheten også. - Hei! Her, meg! Hallo? Hei-hei!
Eller er det på grunn av lyset som snart blir tent at de jubler, og ikke så mye fordi det er jeg som kommer inn?

Håpefulle Petuniabarn. Englebarn, eller rett og slett bare rampunger?
To dager glemte jeg det, å slå på lyset før jeg dro på jobb. Heldigvis kom jeg ikke på hva jeg hadde glemt før jeg var hjemme igjen. Jeg fikk nesten en følelse av at populariteten min var dalende. Ikke at barna så ekstremt bleke og utslitte ut, men en anelse tafatte var de etter en mørk og trist dag. Ingen hurrarop, heller. Jeg hørte ihvertfall ikke et eneste lite hei...

Det er vel på tide at de får litt bedre plass. Og at timeren kommer fram. Og undervanningsbrettet.

Så blir vi vel venner igjen!

lørdag 1. mars 2014

Ja, vi lengter etter lyset!

Det er allerede mars, og det merkes godt hvordan dagslyset blir sterkere nesten dag for dag. Selv på en gråværsdag som i dag oppleves lyset som litt mer intenst!

Jeg har overvintret en del planter fra Skyggebalkongen. I vinduskarmene står slitne planterester og jeg går stadig og grubler på om det kan være liv i pottene. Flere Pelargoiumer ser ut til å ha gått ut av tiden, men siden det ofte viser seg at tilsynelatende døde planter også kan sette nye skudd, har jeg ikke kastet noen - ennå. Dronning Ingrid har klart seg aller best, det er bare en stikling som ble satt på sensommeren som nok må jobbe hardt for å få forlenget oppholdstillatelse.


Bildet er fra i høst, da plantene fra Skyggebalkongen var tatt inn. En potte med blomstrende Petunia lengtet nok tilbake til lyset, men greide likevel å presse fram ettpar bonusblomster etter at den var tatt inn. Det skyldtes nok økt temperatur heller enn gode lysforhold. Jeg har lest at flere bloggere greier å overvintre Petunia, en plante jeg var sikker på at var ettårig, så denne ene fikk stå i et vindu vinteren gjennom. Sakte men sikkert skrumpet den inn til en heller vissen sak, men siden jeg jo ikke vet noe om hvordan en overvintrende Petunia skal oppføre seg, har jeg ennå ikke kastet den. I en byleilighet finnes det ikke mange nok vinduskarmer, så alle rom tas i bruk til planteoppbevaring. De fleste som har besøkt meg i vinter har nok lurt litt på alle de tilsynelatende visne planterestene, men vært hensynsfulle nok til ikke å si noe, he-he :)

Nå som vi såvidt har tittet inn i mars måned, er det på tide å potte om Pelargoniaene. Gjett om jeg gleder meg! Ikke bare skal sannhetens øyeblikk avdekke om det i det hele tatt finnes noen levende rot i pottene, men det skal bli fint å få ryddet litt i vinduskarmene. Samtidig som plantene får ny jord, blir de trimmet. Jorden vannes svakt, og i et desperat ønske om å gi plantene bedre lys, pusses vinduene :) På grunn av plantene og våren som er i anmarsj blir noe så kjedelig som vindusvask en inspirerende oppgave - hvem skulle tro det om meg for bare få år siden :)

Ha en god helg, lyset er på vei! Er du klar?